- Kronprins Haakon på besøk i moské fem år etter terrorangrep - 05.11.2024
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
Det var 10. januar 2002 at den amerikanske basen på Guantánamo Bay på Cuba ble tatt i bruk som fengsel for personer pågrepet under «krigen mot terror». Den ble opprettet etter angrepene mot USA 11. september 2001, og fangeleiren ble stedet der USA plasserte mistenkte terrorister pågrepet i ulike operasjoner rundt om i verden.
20 år senere reagerer menneskerettseksperter sterkt på at fangeleiren fortsatt er operativ. Et titalls uavhengige FN-eksperter og fem andre uavhengige eksperter på menneskerettigheter beskriver interneringssenteret som en stor skam for rettsstaten USA.
USAs president Joe Biden meldte i fjor landet inn igjen i FNs menneskerettighetsråd, etter at tidligere president Donald Trump hadde trukket USA ut av rådet i 2018. Ekspertene mener dét forplikter Biden til handling.
Fullstendig uakseptabelt
– USA har praktisert tjue år med vilkårlig internering av mennesker uten rettslig behandling. Det har foregått utstrakt bruk av tortur eller mishandling. Det er rett og slett uakseptabelt for enhver regjering – og spesielt en regjering som har erklært at den skal beskytte menneskerettighetene, heter det i den felles uttalelsen fra ekspertene.
Ekspertgruppen ber nå den amerikanske regjeringen om å stenge stedet, returnere de siste fangene til hjemlandet deres eller til trygge tredjeland – og gi oppreisning til alle som er utsatt for tortur og vilkårlig fengsling.
– Som nyinnmeldt medlem av FNs menneskerettighetsråd er det spesielt viktig at USA får lukket dette stygge kapitlet med vedvarende brudd på menneskerettigheter, heter det fra ekspertgruppen.
Gruppen er oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd, men uttaler seg ikke på vegne av FN.
Systematisk bruk av tortur
I løpet av disse 20-årene har nærmere 800 mennesker blitt holdt fanget i leiren. Idag er det bare 39 menn igjen, men noen av dem har faktisk sittet her siden begynnelsen.
Av disse 39 er 13 blitt klarert for overføring til et annet land. Men det har vist seg å være en langsom og vanskelig prosess å få hjemlandene eller andre land til å ta imot dem.
14 andre forsøker å bli løslatt; 10 er i ferd med å bli stilt for retten eller venter på å bli stilt for retten, og to andre er dømt.
Flere av fangene som fortsatt befinner seg på Guantánamo, ble utsatt for tortur av CIA de første årene.
Talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet, John Kirby opplyste denne uka at president Biden ønsker å stenge Guantánamo-fengselet, selv om det fortsatt er et svært omstridt politisk spørsmål i USA.
– Administrasjonen er stadig innstilt på å stenge interneringsanlegget ved Guantánamo Bay. Vi er i gang med en prosess som ser på veien videre, sier han.
Kirby legger til at prosessen involverer Det hvite hus, det amerikanske militæret, justisdepartementet, utenriksdepartementet og andre organer.
Må stilles for retten
Gruppen med menneskerettseksperter mener at de som hadde myndighet og deltok i torturen på Guantánamo, må stilles for retten.
– Hvis en rettsstat ikke klarer å stille til ansvar de personene som har godtatt og praktisert tortur og andre former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, sender det et svært uheldig signal til resten av verden, heter det i uttalelsen.
Det at USA fortsatt ikke har sørget for rettferdighet, er en stygg flekk på USAs uttalte forpliktelse som rettsstat, ifølge ekspertene. En rettsstat skal gi mennesker konstitusjonell beskyttelse, mener gruppen, som peker på at Guantánamo har vært et sted der hundrevis av menn er blitt fratatt sine mest grunnleggende rettigheter.
Ekspertene viser også til at ni fanger døde i leiren i årene mellom 2002 og 2021. Sju av dem skal ha begått selvmord. Ingen av disse var siktet for noen forbrytelse.
