Foto: Resett
Nettstedet skrev i januar om en oppholdssak til en kvinne med ghanesisk opprinnelse som fikk avslag fra UNE om fornyelse av oppholdet. Nyhetssaken er vinklet slik at leseren får sympati med den ghanesiske kvinnen.
Utrop kontaktet Helge Lurås, redaktør i Resett og spurte om denne saken er et tegn på at Resett endrer kurs. Det ville ikke Lurås kommentere.
At denne “vennligheten” til innvandrere er svært begrenset, og kun gjelder noen få grupper av innvandrere, kommer derimot tydelig frem i en kommentarartikkel Lurås skrev i november 2020. Her ønsker han Masud Gharahkhani velkommen til stillingen som Stortingspresident, samtidig som han gjør det klart, at dette er fordi Gharahkhani og andre eksiliranere” er bedre egnet for assimilering og lojalitet til det norske” enn andre innvandrergrupper med muslimsk bakgrunn:
– Når man først åpner opp alle samfunnets mest sensitive posisjoner, finnes det knapt noen annen kultur med islamske elementer som er mer egnet for assimilering og lojalitet til det norske enn de eksiliranerne som flyktet fra mullaene på 1980- og 90-tallet. Inntil han selv motbeviser sin skikkethet, mener jeg vi skal ønske Masud Gharahkhani lykke til og de beste ønsker i jobben som president for Stortinget, skriver Lurås i kommentaren.
Videre avslører Lurås at en av grunnene til at han ikke har noen problemer med at Gharahkhani trer inn i rollen som Stortingspresident, er at Gharakhani selv står for en streng asylpolitikk.
– Han fremstår solid og meningssterk, samt villig til å stikke hodet fram. En mann som slår seg fram til stortingsplass for Ap har trolig sine albuer og evner til å spille kort på egne vegne, men han virker klart å tilhøre en fløy av Ap som ønsker å tenke kritisk om innvandring og som i kraft av sin egen innvandrerbakgrunn kan si det andre kvier seg for.
Kritisk til Document
Nylig kom også Resett-redaktør Helge Lurås i debatt med Documents sjefredaktør Hans Rustad angående uenighet rundt stormingen av kongressen i USA 6. januar 2021.
I en kommentarartikkel kritiserte Rustad sjefredaktøren i Resett, og mener han omtaler Trump på samme måte som hovedstrømsmediene i USA.
– Lurås mener at Trump er leder for en personkult. Han nevner ikke noe om personkult på den andre siden. Det er derfor Trump og hans tilhengere som er mest «syk».
Lurås, som i en annen kommentar kommer med sterk kritikk av Rustad, svarer at Resett ikke ønsker å bli dratt med i et krav om lojalitet til Document.
– Et medium med integritet kan ikke frede noen fra kritikk når den er på sin plass. Da kan man ikke stole på oss. Da vil alt man gjør være kampanjejournalistikk, upålitelige partiske innlegg. Det er nettopp den type politisert journalistikk vi kritiserer andre medier for. I USA er det kommet veldig langt i den retning, skriver Resett-redaktør Helge Lurås på kommentarplass.
Utslag av kritikk?
I 2019 ble Lars Akerhaug ansatt som redaksjonssjef i Resett. Overfor Aftenposten svarte han om ansettelsen:
– Jeg skal jobbe med å heve den journalistiske kvaliteten, og sikre at vi jobber etter pressens etiske retningslinjer.
To år senere gikk han av fra sin stilling, og forklarte det slikt:
– Jeg mener at noen av virkemidlene og metodene vi har brukt, er noe jeg ikke lenger kan stå inne for, sier den tidligere redaksjonssjefen i et intervju med VG.
– Da jeg tok over, hadde Resett det vi kan kalle et omdømmeproblem, hvor man ble sett på mer som en høyrepopulistisk aktør mer enn som et seriøst medium. Så var det i alle fall min ambisjon å gjøre noe med det. Og så slutter jeg jo nå, blant annet som en konsekvens av at jeg ikke føler jeg har lyktes med det.
Kommenterer ikke
Når Utrop spør Resett-redaktør Lurås om Resetts redaksjonelle linje etter Akershaugs avgang, eller vinklingen i sakene om Gharahkhani og den ghanesiske kvinnen, får vi opplyst om at han ikke vil kommentere saken.
– Vi ønsker ikke å kommentere noe som har med Akerhaug å gjøre, sier Resett-kommentator og redaktør for Resetts “xstra”-seksjon, Shurika Hansen.
I VG-saken fra 2021 gir Lurås følgende imøtegåelse:
– Lars Akerhaug begynte som redaksjonssjef i Resett januar 2019. Han har hatt en sentral rolle helt til han sykmeldte seg i juni 2021. De sterke utfallene han nå kommer med mot sin egen arbeidsplass har han ikke gitt uttrykk for mens han fortsatt var i stillingen og kunne påvirket det i en annen retning, skriver Lurås.
