Foto: David Hall
Politiet bekrefter overfor Aftenposten at mørketallene når det gjelder hatkriminalitet er store. De viser til sin egen innbyggerundersøkelse for 2014 hvor 1,4 prosent av de spurte svarte at de er blitt utsatt for hatkriminalitet.
Omtrent 50.000 personer sier dermed at de er blitt rammet av kriminelle handlinger som er motivert av hat eller fordommer på grunn av deres etnisitet, religion, legning eller funksjonsevne. Samtidig var det bare 223 anmeldelser i fjor.
Aftenposten viser i artikkelen til Øyvind Strømmen og Kjetil Stormarks rapport «Hating muslims» fra tidligere i år. I rapporten oppgis hærverk og hån mot moskeer som noen av de vanligste formene for hatkriminalitet.
Leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er svært kritisk til det norske arbeidet mot hatkriminalitet.
– Det er en alvorlig situasjon, og jeg opplever at hatkriminalitet blir nedprioritert stikk i strid med Riksadvokatens anbefalinger, sier han til Aftenposten.
Politidirektoratet (POD), som har ansvaret for at politiet har ressurser og kunnskap til å bekjempe hatkriminalitet, avviser kritikken overfor avisen.
– Det gis sentrale retningslinjer og prioriteringsskriv på dette området, sier Knut Smedsrud, avdelingsdirektør i politifagsavdelingen i POD.
I fjor høst ble landets første hatkrimgruppe etablert. Den blir ledet av politiførstebetjent Monica Lillebakken på Manglerud politistasjon i Oslo.
Hittil i år (pr. 27. juli) har Oslo politidistrikt registrert like mange hatkrimsaker som i hele 2014, 69 saker, skriver Aftenposten.
FAKTA:
Hva er hatkriminalitet?
Antirasistisk senter henviser til seniorrådgiver i Oslo politidistrikt Pål Meland, som i 2007 ga følgende definisjon av hatkriminalitet:
Kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer, på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet.
