– Krisekommunikasjon må bli mer mangfoldig

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på oppdrag fra regjeringen utarbeidet en rapport med anbefalinger om hvordan lokale, regionale og nasjonale myndigheter kan tilpasse tiltak og kommunisere med innvandrerbefolkningen under en krise.

– Mange forstår norsk, og får med seg myndighetenes råd og anbefalinger. Pandemien viser oss imidlertid at utfordringer som svake språklige- og digitale ferdigheter, kulturelle barrierer og sosio-økonomiske forhold i enkelte deler av innvandrerbefolkningen gjør myndighetenes formidlingsjobb mer krevende, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Koronakommisjonens rapport fra april i år konkluderer med at myndighetene, samlet sett, har lykkes godt med kommunikasjon til befolkningen. Men rapporten sier også at myndighetene ikke har lykkes like godt med å nå ut til deler av innvandrerbefolkningen.

– I arbeidet har vi tatt med oss erfaringene fra pandemien, og ser framover. Målet er å stå bedre rustet ved neste krise. Pandemien har vist hvor viktig et utvetydig og enkelt språk er for å nå fram til alle, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Når beredskap tilpasses

I rapporten anbefaler IMDi og DSB tiltak for myndigheters samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid tilpasset en mangfoldig og sammensatt befolkning.

IMDi og DSB hentet innspill fra om lag 70 ulike representanter for målgruppen, frivillige organisasjoner og myndigheter. Listen er også utarbeidet på bakgrunn av annet erfarings- og kunnskapsgrunnlag, samt koronakommisjonens rapport.

– For at vi skal nå innvandrerbefolkningen, trengs det innsats fra myndigheter, frivillige
og ikke minst innvandrergruppene selv. Involvering og brukermedvirkning er forutsetninger for å lykkes i å inkludere mangfoldsperspektivet i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Viktig informasjon må nå fram til flest mulig og være forståelig for dem, slik at alle kan ta informerte og veloverveide valg, skriver rapporten.

Sammensatte tiltak

Rapportens konkluderer blant annet med at virkningene av tiltakene vil være større der-
som de får virke sammen.

– For eksempel bør vi kombinere tiltak knyttet til kanalvalg med tiltak knyttet til språk. I tillegg vil virkningene forsterkes ytterligere dersom vi iverksetter tiltak på flere forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer. Vi vurderer at det er mer effektivt for forvaltningen dersom de samarbeider om tiltakene, blant annet ved å legge til rette for gjenbruk og deling av produkter.

Tiltakslisten er inndelt i åtte delmål, og herunder 32 tiltak.

De åtte delmålene er:

• mangfoldsperspektiv inkludert i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
• krisekommunikasjon er helhetlig og koordinert
• brukertilpasset og tilgjengelig informasjon til ulike målgrupper i flere kanaler
• krisekommunikasjon i tråd med prinsippene for klarspråk og brukermedvirkning
• godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter i og mellom kriser
• innvandrerbefolkningen har kunnskap om egenberedskap
• godt system for oversettelser til flere språk
• godt system for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker

Vil revidere veiledere

Et eksempel er å revidere veiledere om samfunnssikkerhet, forebygging og beredskap lokalt, regionalt og nasjonalt for å tydeliggjøre behovet for mangfoldsperspektivet i kunnskapsgrunnlag og planverk.

Et annet er at kriseplanverk bør inkludere en oppdatert oversikt over befolkningssammensetning.

Tiltakene vurderes etter antall virkning og oppnåelse, og skal også vurderes i sammenheng med målgrupper.

– I noen kommuner og regioner vil det være mer relevant å innrette tiltak mot turister eller arbeidsinnvandrere, og tiltaksbyrden vil derfor også variere gjennom året. Virkningene av de anbefalte tiltakene kan derfor være overveiende og betydelig positive for enkelte kommuner, regioner eller sektorer, mens det kan medføre kostander og få eller ingen positive virkninger for andre.

Viktig å tilpasse informasjon

Tayyab M. Choudri, daglig leder i Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG), kjenner seg igjen i flere av de omtalte spørsmålstillingene i rapporten.

– IHSG har formidlet tilpasset informasjon og holdningsskapende arbeid og videreformidlet myndighetenes informasjon. Vi synes dette har fungert, og har brukt vårt nettverk inkludert ungdomsgruppen og våre kvinnelige ambassadører.

Fokus har vært på dialog som tar hensyn til den sosiokulturelle bakgrunn.

– Noe som har gitt oss bedre resultat når det gjelder formidling av informasjon til målgruppen. Vi har gode erfaringer med å informere via moskemiljøene. Det har utvidet vårt nettverk og har ført til flere henvendelser for å få ytterligere veiledning. Både fra moskeene selv og enkeltpersoner i målgruppen.

Involvert religiøse ledere

IHSG har delt ut informasjon til 23 imamer og styrer i forskjellige moskeer og menigheter flere ganger i løpet av prosjektperioden med fokus på det flerkulturelle om korona og smittevern med flere bydeler, kommuner, IMDi, FHI og andre organisasjoner.

– Vi har hatt ti dialogsmøter med Oslo kommune og foreslått at informasjon om mulighet for vaksineregistrering må bedres, informasjon om hva som må gjøres hvis testen er positiv må tydeliggjøres, samarbeidet med ulikeorganisasjoner må fortsette, og hurtigtester bør være billige eller gratis.

Hatt mest nytte av samtaler

– Hva slags informasjonstiltak har innvandrere hatt best nytte av?

– Dialog og face to face-kontakt har innvandrere hatt best nytte av når det gjelder voksne- og eldre målgruppen. Vi brukte ressurspersoner fra nettverket for å dekke disse behovene. Samtidig oppsøkte vi en moske i Oslo nesten ved hver fredagsbønn. Etter fredagsbønnen fikk alle informasjon om hvordan beskytte seg mot korona og hvor viktig det er å ta myndighetenes informasjon alvorlig. Vi har også vært i flere moskeer utenfor Oslo.

Skriftlig materiale er til liten nytte, er hans råd overfor myndighetene.

– En del voksne familiemedlemmer har hatt en del senvirkninger og andre komplikasjoner etter korona. Informasjon finns, men de forstår den ikke. De fleste søker hjelp hos fastlegen, men har fått lite oppfølgning i enkelte bydeler. Enkelte har hatt behov for psykologhjelp og behandling etter sykdomsopphold både hjemme eller på sykehus, og mangler kvalifiserte tolker. Flesteparten kjenner ikke til tilbud om rehabiliteringstjenester i kommunen eller andre steder. Bare noen få kjenner til tilbud om psykisk hjelp i bydelene, som er et lavterskeltilbud, men våger ikke å be om hjelp grunnet stigmatisering.

Fått viktig rolle som minoritetsmedier

Sjefredaktør i Radio Latin-Amerika, Hans Dahle, ser positivt på at regjeringen vurderer mer fokus på å nå frem til innvandrergrupper med krisekommunikasjon.

– Som radiokanal med ca. 20.000 ukentlige lyttere i Oslo og omegn, og flere som nås i Norge og utlandet via nett, skjønte vi med en gang hvor viktig samfunnsoppdrag vi måtte ta tak i når pandemien var et faktum i mars 2020.

Siden dengang har kanalen laget flere hundretalls radiospots, podcaster og innslag på norsk, spansk, engelsk og potugisisk, i tillegg til å samarbeide med andre minoritetsmedier.

– Vi har laget videoer på somalisk, arabisk, tyrkisk og polsk. For oss har det vært en samfunnsplikt å samarbeide med ulike aktører, blant annet Radio Inter FM. Vi har dekket så å si alle pressekonferanser under pandemien i regi av Oslo kommune.

God myndighetskontakt

Sålangt har kontakten med myndighetene, særlig på kommunalt nivå, vært god, hevder Dahle.

– Vi føler at vi har blitt tatt på alvor av byrådsleder Raymond Johansen og helsebyråd Robert Steen. At de har skjønt at vi har en stor lytterskare som bruker oss som informasjonskanal. Rådene fra kommune, stat, FHI har blitt oppdatert, og vi føler folk har fulgt opp, også de spansktalende som ikke kan følge med på norske nyhetssendinger grunnet språkbarrierer.

Samtidig ser han for seg at myndighetene kan bli enda bedre til å bruke minoritetsmedier når liknende krisesituasjoner oppstår.

– Over ti prosent av Norges befolkning har innvandrerbakgrunn, og antallet vil sannsynligvis vokse. Kanalen vår har holdt på i over 30 år, og vi har sett utviklingen, hvordan befolkningssammensetningen blir stadig mer mangfoldig. Jeg ser for meg at minoritetsmedienes rolle kommer til å bli mer relevant. Samtidig er det også viktig at vi også får midlene vi trenger, både vi og organisasjonene som holder på dette feltet. Ofte drives vi etter dugnadsbasert modell, og vi når ikke frem til alle vi skulle nådd frem til.

Ulike informasjonskanaler

Språkbarrierer til tross, så foretrakk innvandrere å lese nyheter fra etablerte norske medier under pandemien, viste en studie fra Rambøll, skriver Medietilsynet.

Norske redaktørstyrte medier er de mest brukte nyhetskildene for informasjon om smitte og tiltak under pandemien blant informantene i studien, til tross for at flere av de 60 innvandrerne som deltok oppgir å ha utfordringer med norsk språk.

– Rapporten viser at norske medier og norske offentlige nettsider har vært de viktigste kildene til informasjon under koronapandemien for nesten alle vi snakket med, selv om de ikke alltid forstår språket, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

En av tilbakemeldingene fra innvandrerne, er at språket kan gjøres enklere.

– Det er en utfordring både offentlige helsemyndigheter og mediene bør ta på alvor. Å bli forstått er viktig, spesielt i en situasjon der det er spørsmål om liv og helse.

Etterlyste tiltak

Kristin Velure Strøm, seniorrådgiver migrasjon og integrering, er positiv til at norske myndigheter har startet arbeidet med å styrke beredskapen for personer med innvandrerbakgrunn.

– Vi i Caritas og en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner har etterlyst over tid. Rapporten inneholder mange gode og konkrete tiltak til hvordan norske myndigheter kan respondere bedre i møte ulike innvandrergrupper ved neste krise. Nå gjenstår det imidlertid at anbefalingene følges opp og iverksettes, i både det nasjonale og lokale beredskapsarbeidet.

Hun hevder pandemien har hatt en kostnad for mange grupper i samfunnet, inkludert mange med innvandrerbakgrunn.

– Samtidig har norske myndigheter fått en bedre forståelse av hvor sammensatt og mangfoldig den norske befolkningen er. Dette er viktig lærdom vi kan bruke for å styrke inkluderingsarbeidet i tiden fremover.

Etablering av tillit

For å inkludere hele befolkningen i krisetid må det etableres tillit i fredstid, legger Strøm til.

– Pandemien har vist oss at viktige grupper, for eksempel arbeidsinnvandrere, ikke er godt nok integrert i samfunnet. Nå er det på høy tid at norske myndigheter iverksetter tiltak som også styrker integreringen av arbeidsinnvandrere, for eksempel gi dem mulighet til å lære seg bedre norsk. Dette vil bidra til å bygge tillit. Både arbeidsinnvandrere og samfunnet for øvrig har mye å tjene på bedre integrering i vanlige tider, men også til eventuelle fremtidige kriser.