- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Veksten i utgifter er hovedsakelig en følge av at flere bosettes og deltar i introduksjonsprogrammet, viser en ny rapport fra Beregningsutvalget som hvert år ser på kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og deres familiegjenforente.
Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd – det vil si fra og med det året en person bosettes og de fire påfølgende årene.
Over 700.000 per flyktning
Kommunenes utgifter i 2014 er estimert til 770.300 kroner per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Tilskuddet for samme periode var på 669 600 kroner.
– Differansen har ikke vært lavere siden 2009. Noen kommuner har høyere utgifter, mens andre har lavere utgifter enn tilskuddet. Kommunene kan selv påvirke utgiftsnivået gjennom effektiv ressursbruk og et godt integreringsarbeid, sier leder for Beregningsutvalget Peter Oftebro Baum.
– Flertallet av flyktningene er i en etableringsfase og i kvalifisering gjennom introduksjonsprogram i løpet av de tre første årene etter bosetting. På grunn av økt bosetting siden 2012, utgjør de som deltar i introduksjonsprogrammet en høyere andel av det totale antallet flyktninger, og dette hever utgiftene per flyktning, legger han til.
Klikk her for å lese hele saken
Last også ned: