Foto: Pixabay
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
En forskningsartikkel skrevet av Evi Schmid, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet, og førsteamanuensis Veerle Garrels, viser til yrkesfagelevers opplevelse av foreldrenes involvering i skolen, og hvilke sider ved foreldrenes involvering elevene opplevde som nyttig for å kunne mestre skolegangen.
– Studien var basert på analysen av semistrukturerte intervjuer med 25 elever i andre år av videregående yrkes- og yrkesopplæring i Norge. Ut fra karakterene deres ble elevene identifisert som i faresonen for å ikke fullføre videregående opplæring. Flertallet av elevene hadde innvandrerbakgrunn og kom fra familier med lave sosioøkonomiske ressurser, skriver Schmid i forskningsartikkelen.
Et flertall hadde innvandrerbakgrunn fra land i Afrika og Asia. Fem temaer ble identifisert av analysen: sosialpsykologisk støtte, veiledning av skolearbeid, praktisk støtte, høye forventninger og ambisjoner, og forpliktelse og takknemlighet overfor foreldre.
– Elevenes fortellinger avslører ulike typer foreldreinvolveringspraksis som ikke er begrenset til foreldre som har høyere utdanning eller som er kjent med utdanningssystemet. I tillegg reflekterte deres fortellinger også deres behov for oppmuntring og motivasjon, deres behov for praktisk støtte i skolehverdagen, og deres verdsetting av tydelig uttrykte forventninger til utdanning.
Stor foreldre-tiltro
For flesteparten av elevene var den konstante opplevelsen av å føle seg oppmuntret og støttet.
– Elevenes fortellinger vitner om varme, støttende og oppmuntrende forhold til foreldrene. Selv om direkte foreldreengasjement ofte avtar i ungdomsårene, kan den emosjonelle tonen og stilen til interaksjoner være en betydelig kilde til tillit og støtte.
Foreldrenes utdanning påvirker
Forskning viser at barn og ungdom er mer sannsynlig å prestere godt på skolen og fullføre når foreldrene deres er involvert i skolegangen deres.
Ifølge artikkelen har foreldrenes utdanningsnivå mye å si for involvering i barn- og unges utdanning. Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring er sterkt knyttet til foreldrenes utdanningsnivå.
Utover skoleløpet kan også foreldreengasjement være nødt til å omformes.
– Som studiet til Hill og Taylor (2004) hevder, øker kompleksiteten i skolepensum i løpet av skoleårene, noe som kan gjøre det vanskeligere for foreldre å involvere seg aktivt i barnas skolearbeid. Ettersom barn utvikler seg til mer autonome ungdommer og unge voksne, kan denne formen for foreldreengasjement bli mindre effektiv, og mer subtile måter for foreldreengasjement kan være nødvendig.
Større frafall i innvandrergrupper
Frafallet på videregående er langt større blant minoritets- enn majoritetselever, ifølge SSB-tall.
Schmid viser til i sin kronikk i Utrop i desember 2021 om situasjonen.
Evi Schmid i OsloMet.
– Frafallet er spesielt stort på yrkesfag, der én av tre elever faller fra før løpet er ferdig. Selv om vi vet at mange av dem kommer til å ta fagbrev senere, mange av dem som voksne etter flere års erfaring fra arbeidslivet, regnes frafallet på yrkesfag som et stort samfunnsproblem.
Utfordringer i hjem-samarbeidet
Schmid vet om mange skoler eller lærere som gjør veldig mye for å inkludere foreldre, men mange lærere forteller at samarbeid eller kommunikasjon med foreldre kan være en utfordring.
– Noen foreldre møter f.eks. aldri på foreldremøter. Det kan være mange grunner til det, bl.a. utfordringer med språket eller lite kunnskap om utdanningssystemet i Norge. En stor utfordring er jo at det nettopp er de elevene som sliter mest i skolen, som ofte får mindre oppfølging hjemme.
Videre viser hun til at studiet viser at foreldre spiller en svært viktig rolle også for elever i videregående opplæring.
– For elevene i studien, som alle hadde at lavt faglig utgangspunkt etter ungdomsskolen, hadde det mye med foreldrene å gjøre at de (så langt) hadde klart seg i skolen. De fortalte bl.a. om hvordan foreldrene motiverte dem til å gå på skolen og ha tro på seg selv, oppmuntret dem etter en dårlig karakter, bidro med praktisk støtte som f.eks. å lage matpakker eller å vekke dem på morgenen, eller at det var en viktig motivasjonsfaktor at foreldrene forventet at de skulle gjennomføre videregående opplæring.
Foreldrerollen
Skolene bør formidle til foreldrene at de har en svært viktig rolle.
– Funnene viser dermed at alle foreldre har mye å bidra med og mange muligheter for å støtte ungene sine, også foreldre som kanskje ikke snakker godt norsk, som ikke har kunnskap om utdanningssystemet eller høy utdanning. Det viktigste er å være til stede, vise interesse og følge med på det som skjer i skolen.
Schmid foreslår flere tiltak når det gjelder skolemestring og frafall.
– Frafall i videregående opplæring er en sammensatt utfordring som krever tiltak på mange forskjellige områder. Når det er snakk om foreldrenes rolle, vil jeg fremheve nettopp det: å informere foreldre om hvordan de kan støtte barna sine og vise til helt konkrete tiltak som de kan gjøre, som de eksemplene som jeg nevnte.
Oppfattelse av oppfølging
For mange foreldre vil dette være en selvfølge, mens mange foreldre sikkert ikke er klar over hvor viktig den type oppfølging, støtte og motivasjon er for barn og unge, sier hun.
– De fleste elever bor hjemme mens de går i videregående skole, og foreldre har derfor mange muligheter for oppfølging og støtte. Et konkret eksempel er også alt som bidrar til å få ungdommene på skolen. Det er godt dokumentert at fravær er en av de største risikofaktorene for frafall i videregående opplæring, mange elever har mye fravær før de etter hvert slutter på skolen. Som informantene i vår studie fortalte, var det svært viktig for dem å bli vekket av mamma eller pappa og ha noen som oppfordrer eller pusher dem til å gå på skolen hvis de hadde en dårlig dag eller var fristet til å bli hjemme. Å få ungdommene på skolen, er noe av det viktigste som foreldre kan bidra med.
