Foto: Privat
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Linné-benkens nye skilt på Tøyenparken ved Botanisk hage har fått en ekstratekst som fremhever at den svenske botanikeren Carl Von Linnés klassifisering av raser “har blitt feilaktig brukt som et vitenskapelig argument for rasisme”.
Linné brukte sine metoder for å kategorisere planter også på mennesker, som han plasserte i raser.
Høsten 2020 ville bydelsutvalget i Gamle Oslo ha fjernet dedikasjonen til den svenske vitenskapsmannen.
Fungerende museumsdirektør Jan T. Lifjeld diskuterte saken med rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, som så ingen grunn til å fjerne benken eller skiltet.
– Hudfarge var noe som utviklet seg som en tilpasning til sollys og klima, og det endret seg raskt. Når Linné beskrev at mennesker hadde ulikt utseende og hudfarge på ulike deler av kloden, mener jeg at det ikke er rasistisk i seg selv å karakterisere slike tilpasninger og variasjoner. Men det er selvsagt naturlig at mange tolker dette annerledes ut fra dagens verdisyn. uttalte han til nhm.uio.no.
Nytt skilt
Naturhistorisk museum gikk ikke med på å fjerne plaketten, men besluttet å sette opp et nytt skilt hvor de skal belyse både det vitenskapelige arbeidet og de mer problematiske sidene ved hans virke.
I det nye skiltet står det:
– Linné var den første som offisielt plasserte mennesker i gruppe med apene. Det var omstridt i samtiden. Han delte også menneskeheten inn i undergrupper etter hudfarge. Dette er feilaktig blitt brukt som et vitenskapelig argument for rasisme. Forskningen i dag tar sterk avstand fra dette.
Leder i Antirasistisk senter, Linda Tinuke Strandmyr, er fornøyd med endringene.
– Varmt velkomment, og på tide. Den opprinnelige plansjen og benken skapte stor debatt og engasjement i lokalbefolkningen. Egentlig var det synd at det måtte protester fra lokalbefolkning til for å få på plass et skilt som problematiserer Linnés virke, men jeg er glad for at det nye skiltet nå er på plass. Nå får man en helhetlig bilde av Linnés rolle i taksonomien, som også har bidratt til rasediskriminering, sier hun til Utrop.
Rasekategorier
Von Linnés klassifisering av mennesker i rasekategorier ble videreført gjennom tradisjonell antropologi fra slutten av 1700-tallet til andre halvdel av 1900-tallet, gjennom begreper som “kaukasoid” (hvit), “australoid” og “kongoid”.
– Konsekvensene av hans og andres klassifisering av mennesker gjennom raser har vært fatale, ikke minst for den delen av befolkningen som ble sett på som mindreverdig og mindre intelligente. Igjen har dette legitimert systematisk rasisme og undertrykkelse.
– Ser du en fare for at vitenskapelig rasisme kan gjøre seg gjeldende igjen?
– Det er alltid en risiko for at det tankegodset og den ideologiske overbevisningen som ligger til grunn hos rasister, antisemitter og høyreekstremister kan bre seg ytterligere i samfunnet. For tre uker siden var det en forsker i Aftenposten som argumenterer for at man ser tendenser til at genetikk kan ha en innvirkning prestasjonen. Forskeren argumenterer for at denne kunnskapen kan brukes blant annet for å utjevne forskjeller. Slik forskning kan dessverre misbrukes av høyreekstreme rasister, så det er viktig å følge en utviklingen av debatten i forbindelse med slik forskning med aktsomhet.
– Fokuser på menneskers mangfold
Tinuke ser det som legitimt å forske på menneskers forskjellighet uten å henfalle til etnisk klassifisering.
– Vi må kunne forske på forskjellene som finnes hos mennesker basert på klasse, kultur og bakgrunn. Men det blir uetisk og feilaktig med en gang man skal peke ut genetiske kvaliteter basert på noens eksterne trekk som melaninen i huden. Men, det er viktig og relevant å forske på mennesker utfra en kulturell kontekst, opprinnelse eller opplevelser som rasifisert. Dette er viktig kunnskap man trenger som samfunn, ikke minst for å vite hvordan man kan bruke slik informasjon for å bekjempe rasisme og diskriminering. Jeg tenker tilnærmingen må vise varsomhet i hvordan man tilnærmer seg forskning som skal se på ulike kulturbakgrunner, evt. kvaliteter i lys av egenskaper og intellekt. Et viktig prinsipp bør være å øke omfanget av forskning på rasifiserte som utføres av rasialiserte mennesker.
Hasti Hamidi, lokalpolitiker i Gamle Oslo SV, sier om den nye plaketten:
– Vi har hatt et godt samarbeid med naturhistorisk museum siden vi fremmet forslaget på vegne av unge innbyggere i bydelen. Vi mener at den nye informasjonsplakaten bidrar til økt læring og bevissthet om rasisme og dens historie. Det er et resultat av et godt samarbeid og et lokaldemokrati som funker.
