Foto: Are Vogt Moum
– “Muslimjævel, du bør bare holde kjeft. White trash kan bare slenge seg i en vegg. Jævla homo, du gjør meg kald.” Slike kommentarer er ikke greit, det kan vi alle være enige om. Likevel hører og ser vi dem hele tiden, over alt. Men noe jeg mener er like bullshit, er “ytringsansvar”. Jeg mener det er viktig å høre alle meninger uansett hvordan de er, sa Fatema Al-Musawi i innledningen til sitt foredrag på OXLO-konferansen.
OXLO-konferansen er et årvisst arrangement. I år fant konferansen sted i Røde Kors' lokaler i Oslo sentrum. OXLO står for Oslo Extra Large og har vært kommunens satsing for inkludering siden 2001 (les mer her). I år var ungdoms arbeid mot hat, rasisme og fordommer tema for OXLO-konferansen. 15 innledere hadde møtt opp, og det var 130 påmeldte deltakere.
Vil ha meningene fram
Tidligere på dagen, før Fatema Al-Musawi stilte seg bak mikrofonen, hadde forsker og lingivst Anne Birgitta Nilsen innledet om skjellsord ungdom bruker og om hatretorikk mer generelt. Nilsen har skrevet boka “Hatprat”, som kom ut i fjor.
Utrop tok en prat med Fatema Al-Musawi etter konferansen. Hun gjorde seg bemerket tidligere i år da hun skrev en kronikk i Aftenposten til forsvar for homofiles rettigheter. I kronikken tok hun blant annet til orde for homofil vigsel i kirker og moskeer.
– Både politikere, forfattere og folk som mediene fremstiller som “muslimske talsmenn” har bedt om at folk viser “ytringsansvar” i den offentlige debatten. Hvorfor er du enig i dette?
– Jeg forstår at det er noen ting som sies, som ikke er greit. Et sted må selvsagt grensen gå. Men: Jeg vil gjerne vite hvorfor folk sier det de sier. Jeg vil høre argumentene deres. Når noen sier “jævla muslim” til meg, vil jeg vite hvorfor hun sier det. Det gir meg muligheten til å komme med motargumenter. Mange av dem som er fordomsfulle, mangler kunnskap, men vi kommer ikke i dialog hvis vi ikke får vite hva de mener. Vi lever i et åpent samfunn, og ytringsfriheten er en viktig del av et hvert åpent samfunn.
– Ytringsansvar blir av enkelte sett på som et forsvar mot at rasisme og krenkelse av minoriteter i offentligheten skal normaliseres. Hva er ditt syn?
– Sånn som det er nå, tror jeg ikke det kommer mer rasisme og hat. Jeg prøver selv å følge med i kommentarfeltene og argumentere mot hatefulle ytringer. Det hjelper ikke alltid, men av og til gjør det faktisk det. Jeg mener at det er viktig å få ungdom til å delta mer i debattene. Vi minoritetsungdom er ikke som mange folk tror, vi er ikke slik fordommene sier. Det får vi bare fram hvis vi selv tar ordet.
– Opplys folk om profeten
– I kjølvannet av karikaturkrisen i 2005-6 og etter angrepet på Charlie Hebdo tidligere i år, kom argumentet om at Mohammed-karikaturene er et eksempel på manglende ytringsansvar. Hva tenker du om det argumentet?
– Jeg har prøvd å forstå hva debatten handler om. Jeg har et liberalt syn og lar meg ikke provosere av disse tegningene. De av Mohammed-karikaturene som er mest provoserende for mange, inneholder jo ofte feiloppfatninger om profeten. Jeg mener det er mye viktigere og mer effektivt å bidra med kunnskap. Å bli sint å reagere med vold er uansett det siste man bør gjøre. Tegningene har ikke bidratt med særlig mye positivt, det kan jeg være enig i, men måten å arbeide mot gale fremstillinger av profeten, er som sagt å opplyse folk.
– Er vi på rett vei i kampen mot hatefulle ytringer?
– Jeg tror vi er i ferd med å vinne, selv om det går sakte. Vi er så mange som står sammen i denne kampen nå. I timene etter bomben sprengte 22. juli 2011 var det mye trakkassering av muslimer, men når man så hvem som sto bak, endret tonen seg. Vi har ikke kommet langt i kampen mot hatprat, men vi er på riktig vei. Vi kjemper godt mot dem som ytrer seg hatefullt.
Al-Musawi tror mye handler om identitet og åpenhet.
– Selv om jeg er oppvokst med irakisk kutlur, føler jeg meg mer norsk enn i irakisk. Det er et av de momentene jeg trekker fram når jeg diskuterer med dem som er fordomsfulle. Folk må få lov til å definere sin identitet selv, og de må møte aksept for den identiteten de velger. Hvis vi tviholder på at de eneste som kan føle seg norske, er “etniske nordmenn”, er vi selv skyld i at folk blir stående utenfor. Venner, foreldre og skole presser folk til å velge identitet, men det må bli større frihet og åpenhet for den enkelte til å velge identitet, mener jeg.
Vil gi ungdom en plattform
Margrethe Siem er OXLO-koordinator i Enhet for Manfold og Integrering i Oslo kommune. Hun sier noe av tanken bak årets konferanse var å gi ungdom en stemme og la dem snakke selv.
– I årets konferanse var det ungdommene selv som ledet konferansen. Tematisk satte vi fokus på arenaer der ungdom befinner seg, som skoler og fritidsklubber. Det var veldig inspirerende å se ungdommene både lede konferansen og innta talerstolen som innledere, sier hun til Utrop på telefon dagen etter konferansen.
OXLO-konferansen
Årets konferanse gikk av stabelen 16. september. Tema var “Ung aktivisme mot hat, rasisme og fordommer”.
Innledere:
- Frida Blomgren, Byråds-sekretær
- Sunniva Ørstavik, Likestillings- og diskrimineringsombudet
- Randi Elisabeth Tallaksen, rektor ved Uranienborg skole
- Astrid Rose Hegnar, elevrådsrepresentant ved Uranienborg skole
- Anne Birgitta Nilsen, forsker ved HIOA
- Seher Aydar, Agenda X
- Maika Marie Godal Dam, Sentralt ungdomsråd
- Fatema Al-Musawi, samfunnsdebattant
- Isah Rakeem, Skeiv Verden
- Fredrik Mosis, VIBRO
- Camilla Shoaei, VIBRO
- Ousu Leigh, VIBRO
- Thomas Prestø, Tabanka Crew
- Florian Gutsche, UNITED (europeisk antirasistisk nettverk)
Les mer om innlederne her.
