Foto: Are Vogt Moum
– Han er ikke blitt mindre religiøs. Han mener sikkert det samme som før. Om Israel. Om homofilt samliv. Om abort. Det store flertallet er også like uenig med ham i disse sakene. Grunnen til endringen er at Vebjørn Selbekk har deltatt i et stort antall debatter siden 2005. Han har møtt tusenvis av mennesker. Han har også vært på tv og i radio ofte. Folk har oppdaget at religiøst begrunnede standpunkter ikke nødvendigvis er farlige, sa Frank Rossavik, som er styremedlem i Fritt Ord og politisk redaktør i Bergens Tidende, da han introduserte den ene av dagens mottakere av Fritt Ords Honnør.
Frank Rossavik holdt et engasjert innlegg foran et publikum som stort sett bestod av kjente fjes fra akademia, presse og forlagsverdenen. Representanter for muslimske og andre minoritetsorganisasjoner glimret med sitt fravær. Finansminister Siv Jensen hadde derimot funnet veien til Fritt Ords lokaler, som var strengt bevoktet av et stort oppbud tungt bevæpnede politifolk. Der fikk hun en god klem av redaktør for Dagen, Vebjørn Selbekk, som også benyttet anledningen til å takke Siv Jensen i sin tale til forsamlingen.
– Har blitt bedre
Innleder Frank Rossavik la fram en optimistisk tolkning av samtiden. Han nevnte de mange markante muslimske debattantene og politikerne vi har fått de siste årene og den økte åpenheten i offentligheten mer generelt.
– Den beinharde karikaturstriden, som man skulle tro skulle fordype kløften mellom religiøse og ikke-religiøse, har i praksis ført til det motsatte – en åpnere tone og en bedre forståelse, og det er ikke tilfeldig. Ytringsfriheten er alle friheters mor og er forutsetningen også for religionsfriheten, sa han.
Karikaturstriden handlet aldri om at det er riktig eller viktig å krenke folks religiøse følelser, hevdet Rossavik.
– Den handler om, for den pågår fremdeles, at frykt ikke må få styre hva folk tør å si om religion. Den handler dessuten om at islam ikke har krav på noe sterkere vern enn det kristendommen har, eller kommunismen, ateismen eller liberalismen for den sakens skyld, sa Rossavik.
Rossavik konkluderte med at det generelle debattklimaet er endret til det bedre i Norge.
– Folk fra ulike leirer forsvarer den mest grunnleggende frihetene tydeligere og mer bevisst enn før. Selv om mye gjenstår før ytringsfriheten står fritt, er mye grunnlaget lagt for videre innsats. Når enda ti år er gått, vil vi forhåpentligvis kunne oppsummere situasjonen enda mer entydig positivt, sa han.
Rose: – Frihet og toleranse
Hovedpersonene selv var noe mer forsiktige enn Frank Rossavik med å trekke konklusjonen om at debattklimaet i henholdsvis Norge og Danmark er i ferd med å endre seg.
Flemming Rose hevdet i sitt innlegg at debatten om Mohammed-karikaturene kan oppsummeres i de to begrepene frihet og toletanse.
– For meg er frihet og toleranse to sider av samme sak. Frihet gir kun mening dersom det finnes vidtgående toleranse for å la andre komme til orde med meninger man slett ikke liker. Toleransen blir på den andre siden tom dersom den ikke ledsages av frihet. Begrepet toleranse har imidlertid fått en sterk fordreid betydning i offentligheten. I de siste ti års debatt er det blitt klart at folk ser på toleranse og frihet som motsetninger. Å være intolerant betyr i dag å uttale seg på måter andre ikke liker. Å være tolerant betyr at man holder kjeft. I en tid der samfunnene våre blir stadig mer multikulturelle, vil jeg gjerne slå et slag for sammenhengen mellom frihet og toleranse, sa Flemming Rose i sitt innlegg.
I en kronikk som Aftenposten publiserte i dag, uttrykker Rose i klare ordelag sin pessisme når det gjelder integrering mer generelt.
– Selv om det finnes tusenvis av historier om innvandrere fra ikke-vestlige land som har klart seg godt, så er det overordnede bildet at integreringen har vært en fiasko, skriver han.
Selbekk: – Urolig for de langsiktige virkningene
Vebjørn Selbekk trakk i sitt innlegg fram sin mors fortid som flyktning fra DDR. Erfaringene hans fra besøk hos familien der, fikk ham til å tenke over hva det vil si ikke å kunne si det man mener.
– Det var en selvsagt del av atmosfæren, det var luften som folk pustet i. Folk mente mye i DDR, men de sa veldig lite i frykt for konsekvensene. I vår tid er det lite som provoserer meg mer enn at man bruker frykt for å stoppe ytringer. Det er selve kjennetegnet på totalitær ideologi. I vår tid er det særlig den religiøse undertrykkingen av ytringsfriheten som er aktuell. Det var det som var utgangspunktet for karikaturstriden, sa han.
Han trakk fram angrepet på Charlie Hebdo i januar i år, som han kalte en “beksvart dag for ytringsfriheten” og “den verste siden andre verdenskrig”.
– Norske politikere som var svært kritiske i den forrige runden av karikaturstriden, poserte nå plutselig med Charlie Hebdo i hendene. Men hva vil skje når hverdagen kommer. Vil selvsensuren igjen bre om seg igjen? Vil folk tenke: “kanskje jeg ikke skal trykke denne artikkelen, kanskje jeg ikke skal invitere denne foredragsholderen, det blir jo så mye styr?” Jeg er selv urolig for de langsiktige skadevirkningene for ytringsfriheten, sa Selbekk.
Vårt svar til terroristene må være at vi fortsetter å bruke vår ytringsfrihet, mente Selbekk.
– Våre samfunn her i Vesten er langt fra perfekte, men det at vi har bygget opp demokratier der alle kan si, mene, tenke, skrive, tegne og tro det de vil, det er ingen ting å skamme seg over. Tvert imot; disse verdiene som preger vår verdensdel, har gjort den til et sted folk fra hele verden søker seg til. Min familie gjorde nettopp det. Min bestemor brøt opp fra tankekontrollen i DDR og kom til Norge. Frihetsverdiene våre er verdt å forsvare uansett hvor mye man truer med terror, konkluderte han.
