- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
For tredje gang har forskere ved Politihøgskolen undersøkt omfang av uønskede hendelser mot politikere.
– Vi har fått stadig mer kunnskap om at politikere på alle nivåer opplever utilbørlige henvendelser i form av usaklig hets, men også til dels alvorlige trusler om at de selv eller familien bør drepes eller skades, heter det i rapporten Trakassering og trusler mot politikere , som ble offentliggjort torsdag. Funnene fra 2021 sammenlignes med lignende undersøkelser fra 2013 og 2017.
Forskerne påpeker at man ikke kan si at halvparten av toppolitikerne har opplevd dette siden svarprosenten ligger under 50 prosent.
– Likevel er det grunn til å tro at økningen i alvorlige trusler er reell, skriver forskerne Tore Bjørgo, Gunnar Thomassen og Jon Strype.
Frp er partiet som melder om både flest hendelser og flest alvorlige hendelser. Senterpartiet og Venstre har også mange henvendelser som betegnes som alvorlige. MDG får på sin side mange uønskede meldinger, men færre av dem er trusler.
Sammenlignet med forrige undersøkelse, er det også større andel hvor politikeren ikke kjenner identiteten til den som står bak.
– En mulig forklaring er at de som driver med trakassering online, de siste årene har blitt flinkere til å skjule sine spor, skriver Bjørgo, Thomassen og Strype.
Det vanligste er meldinger som uttrykker fiendtlighet, sinne, bitterhet, skjellsord og sarkasme. Truende henvendelser er også hyppige. Andre svarer at avsenderen er opptatt av «ideer eller oppfatninger som klart er uriktige».
Det vanligste motivet (35 prosent) bunner i at avsenderen er i konflikt med offentlige myndigheter, som barnevernet eller Nav, ifølge undersøkelsen. Nest hyppigst at avsenderen har interesser for et spesielt politisk tema, og deretter følger henvendelser beskrevet som konspirasjonsteorier.
Motiver som rasisme og fremmedfiendtlighet nevnes oftere av ungdomspolitikere (ungdomspartienes sentralstyrer), men forekommer sjeldnere blant moderpartiene eller hos stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer.
17–19 prosent av stortingsrepresentanter/regjeringsmedlemmer svarte at trusler og trakassering har ført til at de nøler med å stå fram med et bestemt standpunkt, at de unnlot å engasjere seg eller uttale seg på et spesifikt saksfelt, eller at det begrenset deres talefrihet som politikere. I 2013 var andelen 3–6 prosent.
14 prosent svarte at de har vurdert å slutte som politiker. I undersøkelsen fra 2013 svarte 6 prosent det samme.
– Det meste av hetsen og trakasseringen ligger trolig innenfor ytringsfrihetens vide grenser og er noe politikere må finne måter å håndtere på, slår forskerne fast.
Selv om lokalpolitikere generelt er sjeldnere utsatt for alvorlige trusler enn rikspolitikerne, kan det se ut som konsekvensene for dem som erfarer dette, oppleves som mer alvorlige. Det er en høyere andel blant lokalpolitikerne som vurderer å trekke seg ut av politikken eller avholder seg fra å engasjere seg i kontroversielle saker, ifølge rapporten.