Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
– Liv og sikkerhet for millioner av mennesker i Øst-Ukraina står på spill mens vi venter på et politisk gjennombrudd i den fastlåste situasjonen, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, som besøker Ukraina denne uken.
I en pressemelding advarer han om dystre framtidsutsikter for den sivile befolkningen i det konfliktrammede området.
– Vi må ikke undervurdere de menneskelige lidelsene ved en ny konflikt. Den vil resultere i et økt antall sivile tap, massive fordrivelser og en dramatisk økning i de humanitære behovene, sier han.
Advarselen kommer samtidig som det internasjonale diplomatiet om krisen ser ut til å stå i stampe. De siste ukene har diplomater jobbet intenst for å trappe ned konflikten, men et møte i FNs sikkerhetsråd avdekket tirsdag at mistilliten mellom USA og Russland i Ukraina-krisen er like stor som før.
USA anklager Russland for ikke å være oppriktige når landet ber om dialog og refererer til sine egne sikkerhetsbekymringer, mens Russland sier at det er USA som provoserer fram en opptrapping ved hele tiden å advare mot en russisk invasjon i Ukraina, noe russerne avviser at de planlegger.
Krigen, som har vart siden 2014, har også ført til store ødeleggelser på infrastrukturen i Donbass-regionen øst i Ukraina, både når det gjelder vann, strøm og offentlig transport. De siste årene har det imidlertid vært framgang når det gjelder behovet for humanitær hjelp. I 2015 var fem millioner avhengig av nødhjelp, mens prognosen for 2022 er tre millioner såframt konflikten ikke trappes opp.
– I dag skulle vi ha snakket om bedringen i den humanitære situasjonen i landet. Men de fremskrittene som er gjort, risikerer nå å bli visket ut i løpet av et øyeblikk, og tusenvis av familier som akkurat har reist seg igjen risikerer å på ny befinne seg i episenteret for en aktiv konflikt, sier Egeland.
Han har selv tung erfaring i det internasjonale diplomatiet, blant annet som statssekretær i utenriksdepartementet og FNs nødhjelpskoordinator i Syria. Nå ber han om at partene i konflikten jobber for en nedtrapping blant annet ved å ikke spre feilinformasjon og forstyrre eller hindre leveranse av viktige tjenester. Han går ikke i detalj om hva slags feilinformasjon og hvilke tjenester han sikter til
Etter at et mer vestlig orientert styre var på plass i Kiev, tok russiskvennlige separatister kontroll over store områder i Donbass-regionen øst i landet. Samtidig invaderte russiske styrker Krim-halvøya, som deretter ble annektert av Russland.
I 2015 forhandlet Ukraina og Russland fram en våpenhvile ved hjelp av Tyskland og Frankrike. Minsk-avtalen skulle også føre til en militær nedtrapping når det gjaldt utplassering av våpen, samt mer selvstyre for de separatistkontrollerte områdene i øst, men knapt noen av avtalepunktene er gjennomført, og våpenhvilen brytes stadig vekk.
Eksperter har ulike analyser av situasjonen. Noen mener at Russland venter på et påskudd til å ta full kontroll over de separatistkontrollerte områdene øst i Ukraina. Andre mener at president Vladimir Putin først og fremst ønsker å skremme Nato fra et militært samarbeid med tidligere sovjetrepublikker som Ukraina og Georgia, samt å presse fram en iverksettelse av Minsk-avtalen, spesielt når det gjelder selvstyre i Øst-Ukraina.
Russland krever fortsatt sikkerhetsgarantier fra USA og Nato, deriblant et løfte om at Ukraina aldri vil kunne bli Nato-medlem. USA krever på sin side at Russland trekker styrkene sine tilbake fra den ukrainske grensen. Før så har skjedd mener amerikanerne at det er umulig å ha tillit til at Russland er oppriktig i sitt ønske om dialog om sikkerhetsproblemene i regionen.
Ukraina-konflikten har ført til en militær oppbygging i grenseområdene øst i Europa, både fra Russlands og Natos side, og begge parter planlegger flere tiltak. Vestlige land har også truet Russland med kraftige økonomiske sanksjoner.
