– Jeg reagerer siden ens bakgrunn brukes i en spesielt kontekst, og det er problematisk, sier Ali til Utrop.
Han hadde nemlig mange andre overskrifter ferskt i minne, som indikerer at Nima Shahinian ikke ville blitt kalt “norske Nima”, men snarere “norsk-iranske Nima”, dersom han hadde gjort noe dårlig, i stedet for noe bra.
MINORG er en interesseorganisasjon for minoriteter i Norge som belyser aktuelle diskusjoner knyttet til Norges minoritetsbefolkning. På MINORGs instagramprofil publiserte Ali et innlegg bestående av tre bilder:
Det første bilde var et skjermbilde av VG-overskriften “Norske Nima kan bli første Nordmann i verdensrommet (…)”, og det andre bildet var en VG-overskrift fra 2018 som lød:
“Norsk-iraner pågrepet for drapsplan i Danmark (…)”
Det tredje bildet er en tekst skrevet av Ali:
“To iranere, men to forskjellige presentasjoner. Han ene, som gjør noe historisk bra, blir omtalt som nordmann, mens den andre, som har vært uheldig, blir automatisk en iraner i samme avis.”
– Når journalister ”belønner“ folk med minoritetsbakgrunn ved å omtale dem som «nordmenn eller norske» så kanskje tenker de: «nå er h*n verdig å være norsk nok, siden vedkommende har gjort noe stort eller på vei til å gjøre noe historisk». Om en med minoritetsbakgrunn derimot er uheldig, eller har gjort noe som ikke er så bra, blir man presentert med sin etniske bakgrunn, sier Ali.
– I så mange år har man sett hvordan man blir omtalt basert på hva nyheten handler om.
– Men når det er sagt, så vil jeg også presisere at for meg personlig, og jeg tror flere vil kjenne seg igjen i dette også: Det er ikke slik at det er et spesielt ønske om at man skal bli kaldt nordmann eller norsk, men man ønsker lik behandling og omtale i medier.
– Hvor ofte legger du merke til denne tendensen i media? Altså, at nordmenn med minoritetsbakgrunn omtales som bindestreks-nordmenn når de gjør noe galt, og som norske nordmenn når de gjør noe bra?
– Det har vært et tema for minoriteter så lenge jeg kan huske. At det fortsatt er relevant, sier sitt. Du skal være stolt av Norske John Carew, eller norske Mohamed Elyounoussi så lenge målene scores, men når det oppstår en uheldig hendelse disse spillerne er involvert i, er det ikke lange veien tilbake for å bli kalt norsk-gambiske John Alieu Carew eller norsk-marokkaneren Mohammed Elyounoussi.
Ali understreker at det i seg selv ikke er noe galt i bruken “norsk-gambisk” eller “norsk-marokkansk”:
– Men i så mange år har man sett hvordan man blir omtalt basert på hva nyheten handler om. Det er ganske tydelig når en blir kalt bare norsk, eller nordmann, og når det legges til ens etniske bakgrunnen i tillegg. For å være norsk, eller nordmann med minoritetsbakgrunn, så må du bare være god hos media i Norge.
– Det er ikke slik at det er et spesielt ønske om at man skal bli kaldt nordmann eller norsk, men man ønsker lik behandling og omtale i medier.
– I det lange løp så fører dette til utenforskap
– Hvilken effekt tror du denne tendensen har på minoritetsbefolkningen?
– Den umiddelbare reaksjonen kan du se i kommentarfeltet til MINORGs Instagramside @minorgoffisiell.
Instagramposten Ali la ut, har fått 3 723 likerklikk og over 100 kommentarer. Flesteparten virker å være enige i Alis budskap.
“Haha, vil alltid være sånn. Kun norsk når du gjør noe bra!”, lyder en kommentar
“Hvis noe positivt skjer er man morsk, men hvis det skjer noe negativt er man utlending”, skriver en annen.
Ali sier at denne tendensen kan svekke tilliten minoritetsbefolkningen har til norske medier:
– Det er mistillit til medier og journalistene, men i det lange løp så fører dette til utenforskap, en følelse av at man aldri vil bli 100% godtatt. Selv om man gjør utallige mange gode ting og blir omtalt som nordmann, vet man at hvis man gjør en feil, så vil minoritetsbakgrunnen bli fremhevet.
MINORG-lederen trekker frem debatten som Avisa Oslo satt i gang for litt siden:
– Etter flere år med denne holdningen fra storsamfunnet, ser man nå en motreaksjon hos mange.
– Nå er det flere som tør å si ifra
– Har denne tendensen blitt mer tydelig i løpet av de siste årene?
– Denne tendensen/holdningen har vært synlig for folk lenge, men nå er det flere som registrer slikt, og tør å si ifra. Nå som vi har sosiale medier og flere som er på vakt, blir slikt fanget opp i større omfang.
– Hvilke aviser er kritikken din rettet mot?
– De store avisene er verst, men om man går inn for å lete etter dette så tror jeg du vil finne det i fleste norske aviser. Man merker også klart at enkelte nye medier prøver å bli flinkere, men det er en vei å gå. Som man sier på godt norsk: «gammel vane er vonde å vende»
Etnisk bakgrunn oppgis oftere når en med innvandrerbakgrunn omtales i forbindelse med kriminalitet.
En medieanalyse fra Retriever, bekrefter Alis påstand om at nasjonal opprinnelse oftest nevnes i mediene når personer med innvandrerbakgrunn omtales i forbindelse med kriminalitet:
“Funnene viser også at mediene stadig sjeldnere opplyser om nasjonal opprinnelse i tilfeller hvor personer med innvandrerbakgrunn kommer til orde som intervjuobjekter. Dette indikerer at mediene anser dette som stadig mindre relevant. I likhet med tidligere år, opplyser mediene oftest om nasjonal opprinnelse når personer med innvandrerbakgrunn omtales i forbindelse med kriminalitet.” heter det i rapporten fra 2020.
Samme rapport viser også at personer med innvandrerbakgrunn blir brukt som kilder i kun tre prosent av medieomtalen i 2020. Dette er likevel en økning fra tidligere år, hvor minoritetsbefolkningen kun utgjorde to prosent av kildegrunnlaget.
Anders Sørlien, samfunnsdebattant og rådgiver i NORAD, skrev om problematikken i et debattinnlegg i 2019. Med utgangspunkt i tidligere medieanalyser fra Retriever, konkluderer han med at etnisk bakgrunn oppgis dobbelt så ofte når en person med innvandrerbakgrunn omtales i en problematisk kontekst:
– Videre oppgis etnisk bakgrunn dobbelt så ofte når en person med innvandrerbakgrunn omtales i en sak med problemperspektiv sammenlignet med saker som har et ressursperspektiv.
Sørlien ytrer at denne tendensen bidrar til å male et skeivt bilde av virkeligheten.