Foto: Privat
– Vi kan ikke se bort ifra at Norge har vært med og ført en brutal angrepskrig i Afghanistan siden 2001. Da mener jeg som en afghaner, at Norge har plikt til å føre disse dialogene og for en gangs skyld gjøre noe godt for det afghanske folket, skriver Fazila Aminzai (22) i en mail til Utrop.
Aminzai er Arbeiderpartipolitiker, sykepleier, og aktiv forkjemper for kvinnerettigheter i Afghanistan. For tre uker siden satt hun i en panelsamtale med en av Talibans representanter, Khairullah Shinwari, og krevde at afghanske kvinner skal få mulighet til å delta i afghansk politikk.
– Kravene som ble stilt av meg til Talibans representant gikk i hovedsak ut på kvinners rettigheter og deres posisjon i landet. Det har vært mye snakk om at jenter skal få lov til å gå på skolen og få seg utdanning. Under denne diskusjonen, måtte jeg understreke at det er like viktig for afghanere i Afghanistan at kvinner får politiske posisjoner og at deres stemmer skal bli hørt i de politiske arenaene. De skal kunne være med i utforming av politikk og lover som gjelder deres hverdag.
Hun opplyser om at hun stilte følgende krav til Talibans representant:
- Retten til utdanning for alle jenter og kvinner. Spesielt for jenter over 12 år, som i dag ikke kan gå på skole mange steder i landet.
- Kvinner skal ha rett til å arbeide.
- Kvinner skal ha rett til å delta i politikken og stemme ved valg.
- Kvinner skal tildeles politiske posisjoner i samfunnet slik at de aktivt kan være med på å påvirke politiske beslutninger rundt egen hverdag.
- Kvinner skal ha rett til å bestemme over egne liv, og ha muligheter på lik linje som menn. Dette gjelder også retten til å bevege seg fritt.
- Kvinner og befolkningen i Afghanistan skal kunne bruke sin ytringsfrihet uten å måtte frykte for sitt liv og sin sikkerhet.
“Vi trenger litt tid”
Det var kun Aminzai og Landdirektør for Afghanistankomiteen, Terje Watterdal, som satt i det digitale panelet med Talibans representant. I den digitale diskusjonen deltok også norsk-afghanere fra kulturelle foreninger over hele Norge.
– Hvordan opplevde du at representanten fra Taliban reagerte på oppfordringene deres?
– Vi fikk til svar: «Kravene som dere stiller har vi allerede planer om å gjennomføre. Vi trenger litt tid».
Aminzai sier at hun og de andre norsk-afghanerne ikke var helt fornøyde med svaret.
– Det ble sagt at kvinner skulle få alle de nevnte rettighetene dekket, så lenge det er innenfor islamske retningslinjer, noe som betyr utfra hvordan Taliban tolker disse lovverkene. Dermed vil også befolkningen ha lite påvirkningskraft når disse lovverkene blir iverksatt.
Hun sier at Taliban-representanten mente at de står for kvinnerettigheter også i Afghanistan:
– Han sa at all den negative mediedekningen i vestlige land har ført til at afghanere og andre i vesten har et negativt syn på Taliban, men at de med tiden skal bevise at de vil det Afghanske folket vel, sier Ap-politikeren og legger til:
– Så de tok jo egentlig ikke noe ansvar for det som har skjedd frem til nå. Han mente at våre bekymringer er deres bekymringer, og kravene skal bli innfridd, men med tiden.
Universiteter i Kandahar og Helmand-provinsen åpnet for kvinnelige studenter
Aminzai mener at samtalene allerede har fått en effekt.
– Disse samtalene har allerede gitt sin effekt ved at skoler og universiteter for jenter i varmere strøk har åpnet sine dører. Kvinner har også begynt å få mer ansvar og stillinger i offentligheten som for eksempel en kvinne som for to uker siden ble valgt til sykehusdirektør ved et sykehus i Kabul.
Ifølge The Guardian har universiteter i Kandahar og Helmand-provinsen åpnet for kvinnelige studenter, riktignok med strenge restriksjoner. Sykehuset som har fått en kvinnelig direktør, er ifølge den sørasiatiske nettavisen ANI, et barselsykehus bestående av en fødselsklinikk og et gynekologisk senter.
Det skal derimot langt flere endringer til før Aminzai blir fornøyd.
– Som jeg sa til Talibans representant; vi må se bevis. Taliban må kunne vise at de er annerledes enn for 20 år siden. Talibans representant mente at de som styrer landet er mer moderate enn det som var tidligere, men da mener jeg det er helt essensielt at det blir iverksatt tiltak fra deres side og det fremlegges bevis på forbedring.
– Jeg mener dette er vår plikt, etter å ha latt afghanere og Afghanistan stå alene etter en 20 år lang krig der de fleste land har vært med for egne interesser.
– Jeg mener dette er vår plikt
Tidligere har Utrop intervjuet norsk-afghanske Mina A. Rafiq som kritiserte norske samtaler med Taliban, og norsk-afghanske Hasina Shirzad som reagerte på at samtalene fant sted i Norge.
Shirzad ble angrepet av Taliban i 2015 på grunn av sin stilling som talskvinne i valgkomiteen i Afghanistan. Hun mener at dialog er nødvendig, men frykter at Taliban kan bruke dette møtet i vesten til å fremstille seg selv som vinnere, noe som vil svekke den politiske opposisjonen i Afghanistan.
Aminzai skjønner skepsisen, men mener at møtene med Taliban var nødvendige.
– På den ene siden, kan jeg være veldig enig med våre afghanere i Norge. Jeg er også skeptisk, og støtter ikke Taliban på noen som helst måte. Spesielt når jeg hører historier fra foreldrene mine og eldre søsken som har gjennomgått mye i forrige periode Taliban styrte. På den andre siden, mener jeg denne samtalen var helt essensiell for det afghanske folket og deres prekære humanitære situasjon.
Ap-politikeren understreker at vi ikke kan svikte det afghanske folket etter å ha deltatt i militæroperasjoner i Afghanistan.
– Jeg mener at dette er vår plikt, når vi lar Afghanistan stå alene etter en 20 år lang krig der de fleste land har vært med for egne interesser.
– Det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA.
Hun henviser til Godal-rapporten fra 2016 som evaluerte norsk militær deltakelse i Afghanistan fra 2001-2014.
– I Godal-rapporten fra 2016, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, ble det fremhevet at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA. Vi kan ikke se bort ifra at Norge har vært med og ført en brutal angrepskrig i Afghanistan siden 2001. Da mener jeg som en afghaner, at Norge har plikt til å føre disse dialogene og for en gangs skyld gjøre noe godt for det afghanske folket.
Rapporten som Aminzai henviser til, konkluderer med at kun et av tre hovedmål for engasjementet i Afghanistan ble oppnådd. Det er også dette målet som blir beskrevet som det viktigste: Å støtte USA, og bidra til å sikre NATOs relevans.
– Etter 20 år står afghanere i denne situasjonen, på grunn av vestlige land som ville «redde» Afghanistan, men som forlot det afghanske folket til mer håpløshet, sult og fattigdom, skriver Aminzai.
Les også: – Vi kunne hatt denne dialogen i et asiatisk land eller Online
– Krig er ikke et alternativ nå
Aminzai tror samtalene kan hjelpe Afghanistans befolkning ut av den humanitære krisen de befinner seg i nå.
– Krig er ikke et alternativ nå. Ingen kan krige for det afghanske folket militært, derfor må vi i vesten krige for dem i form av å sette strengere og strengere krav. Men med dette sagt, bør ikke kravene være så strenge at Taliban nekter å utføre eller være med på det.
– Hvilke reaksjoner har disse samtalene vekket hos dine kontakter i Afghanistan?
– Mine kontakter var nok skeptiske i starten til disse samtalene, men samtidig så de på det som et vindu mot håpet. Mange av mine afghanske kontakter i Afghanistan beskriver situasjonen til det afghanske befolkningen helt prekær. Mange barnefamilier sitter uten mat på bordet og vinteren er kald.
Hun forteller at flere av hennes afghanske kontakter var mer positive etter samtalen med Taliban.
– De fikk litt av fremtidshåpet sitt tilbake. De så at Norge og vesten tenkte på dem, selv om de mislyktes etter 20 år i landet. Mange tvilte likevel på om Taliban ville holde det de lovte.
Les også: Vil ikke ha Taliban-besøk i Oslo
