I boken "Filosofisk førstehjelp" vil forfatter Øyvind Kvalnes hjelpe folk til å bli bedre rustet til å samarbeide om utfordringer som skal løses i felleskap. Foto: Maria Kleppe Vihovde
– Vi må finne gode strategier for å møte folk som har et annet syn på ting enn oss selv, sier filosof Øyvind Kvalnes i ny bok.
– I den offentlige debatten kan temperaturen være så høy at folk kvier seg for å delta og si hva de mener. Det fører til at ordskiftet gjerne domineres av de tøffeste og mest hardhudede blant oss, hevder filosof Øyvind Kvalnes.
Kvalnes er for tiden aktuell med «Filosofisk førstehjelp». I utgivelsen skiller han mellom fem strategier for å håndtere situasjoner med uenighet.
Misjonere: Fortelle hva vi allerede vet er sant og riktig, på en mest mulig overbevisende måte, for å omvende den andre til vårt syn.
Konversere: La uenigheten ligge, og styre samtalen inn på andre og mer ufarlige arenaer.
Kverulere: Presse og vri på den andres standpunkter, uten tanke på å omvende eller skape ny læring og erkjennelse, med eller uten glimt i øyet.
Kansellere: Avstå å snakke videre med denne personen som har meninger vi ikke kan akseptere.
Filosofere: Utforske saken sammen, lytte aktivt til den andre, prøve å finne årsakene til at vi er uenige og være beredt til å revurdere egne oppfatninge.
Uenighet førte til bok
Forfatteren har jobbet som omreisende filosof i flere år, ved å besøke arbeidsplasser rundt omkring i landet og snakket om filosofi.
– «Filosofisk førstehjelp» er inspirert av noen møter med folk jeg er uenig med. Hvordan kan vi føre en samtale med mennesker som har helt andre oppfatninger enn oss selv? Jeg opplever at samfunnet trenger filosofisk førstehjelp, en støtte til å få til saklige og vennlige samtaler, og ikke gå i strupen på hverandre. Dette trengs både på globalt og lokalt plan, tenker jeg. Menneskeheten står foran svære utfordringer, og da må vi slutte å kjekle og heller få til samarbeidsmirakler.
– Hva var det som fikk deg til å skrive boken?
– Det startet med et møte med en grønnsakshandler som jeg har kjent lenge, som viste seg å være vaksineskeptiker. Vi klarte å føre en saklig og vennlig samtale, selv om vi var helt uenige om akkurat dette. Dermed ble jeg inspirert til å skrive om hva som skal til for å få til flere sånne samtaler.
– Folk stempler hverandre
Veien frem til en offentlighet hvor folk stempler hverandre har foregått digitalt, hevder han.
– Jeg tror at sosiale medier har skapt hardere fronter og skarpere ordbruk. Adferd smitter, og når vi omgis av aggressivt språk, så tar vi gjerne over dette selv også. Dette fører til at arenaen for diskusjon fylles opp av de mest hardhudete av oss, de som tåler kjeft. Det er ikke nødvendigvis de klokeste blant oss.
– Hvilken av de fem strategiene som du foreslår i boken er best egnet i en tid preget av mye polarisering?
– Når vi møter noen som vi er uenige med, så kan vi trene alle fem strategiene for å takle uenighet. Når jeg møter en vaksineskeptiker og selv mener at vaksine er bra, så kan jeg enten (1) misjonere og prøve å overtale den andre til å bli enig med meg, (2) konversere og dra samtalen inn på mer ufarlig område, (3) kverulere og krangle, med eller uten glimt i øyet, (4) kansellere og si at denne personen vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre eller (5) filosofere og prøve å finne ut hva som egentlig er riktig i saken. Med boken min prøver jeg å inspirere flere til å velge (5)! Det er morsomt, interessant og spennende å utforske saker sammen med folk som tenker annerledes enn deg selv.
Krevende samtaler
Å vite når man kan samtale og kansellere er et viktig valg, sier forfatteren.
– Er dette en person jeg vil snakke videre med, eller holder jeg meg unna? Det å kansellere er mest dramatisk dersom den andre virkelig vil snakke med deg. Hvis begge er enige i at det ikke er grunn til å fortsette samtalen, så er det ingen som klager. Men hvis en banker på eller sender meldinger og vil fortsette praten, så kan det være krevende å si nei.
– En del lesere vil se på kansellering som kontroversielt. Hva kan være grunnen?
– Kansellering i seg selv er ikke noe nytt. Vi har alltid vært selektive med hvem vi ønsker å lytte til og snakke med. Det som kan være kontroversielt er om noen nektes adgang til en samtale som de gjerne vil delta i. Her kan kansellering føre til ensretting. Vi deler bare scenen med likesinnede. Dette er eksempel på kaldfront. I boka anbefaler jeg å noen ganger innrømme sin egen usikkerhet. Da gjør du deg selv sårbar. Den andre kan utnytte det og gå til angrep, eller få sympati og svare med å innrømme egen usikkerhet. Dette kan føre samtalen inn i et uventet spor. Da er det virkelig snakk om å utforske verden sammen.
– Hardt samtaleklima ekskluderer
Kvalnes ser for seg at å gi folk mer innsikt i filosofi kan hjelpe på debattklimaet.
– Det finnes noen grunntanker i filosofien som kan bidra til bedre debattklima. Jeg løfter gjerne fram et setning fra gode gamle Arne Næss: “I en atmosfære av vennlighet kan man tåle mye fra andre”. I dag blir folk krenket av at noen er kritiske, kanskje mest fordi de opplever at det skjer i en atmosfære av uvennlighet. Da er det bedre å senke guarden, innrømme egen usikkerhet og møte den andre med et vennlig smil. Det kan være en aktiv utprøving. Se hva som skjer!
– Er det fare for at mange ikke tør å delta i ordskiftet?
– Ja, definitivt. Hardt samtaleklima virker tiltrekkende på noen, og frastøtende på andre. Et vennligere ordskifte er nødvendig for å finne ut av ting sammen.
Samtaledyder
I boken peker han ut fem samtaledyder, egenskaper som trengs for å få til god samtale, og for å gjøre ordskfitet romsligere.
– Vær (1) en aktiv lytter, (2) vennlig, (3) saklig, (4) modig og (5) uegoistisk. Det siste er spesielt viktig når folk skal prøve å få til ting sammen. Jeg er ekstra opptatt av hvordan vi kan skape samarbeidsmirakler sammen, oppdage nye og overraskende ting gjennom samtale. Da kan vi ikke være så opphengt i at jeg sa det og du sa det etterpå. Ingen kommer til å huske akkurat hvem som sa de forløsende ordene som skapte et gjennombrudd, og det er ikke så farlig. Vi fikk det til sammen!
