Rosa ballonger, blide damer og informasjon på 12 ulike språk. Det var oppskriften da Kreftforeningen i helga aksjonerte på Grønland torg i Oslo i forbindelse med den internasjonale Rosa sløyfe-kampanjen (se fakta nederst i saken).
Informasjon til kona
Utrop tok en prat med en av de frivillige, Hanan Elsafi. Bydel Gamle Oslo har høy andel innvandrere og behovet for tilrettelagt informasjon er stort, mener hun. I sitt daglige arbeid med innvandrere og flyktninger i bydel Gamle Oslo inviterer Hanan Elsafi også fagfolk til å snakke om fagfelt som interesserer målgruppen. Blant temaene de tar opp hvert år, er brystkreft.
– Opplevelsen på Grønland torg var veldig hyggelig og spennende. Barna ble interessert i ballongene, mens de voksne ville ha informasjon. Jeg traff mange som ikke kunne noe om temaet. Mange visste ikke hvordan man kan undersøke seg selv for brystkreft. Det var også mange menn som stoppet, fikk informasjon og sa de skulle gi informasjonen videre til kona, forteller Elsafi, som var en av kvinnene Kreftforeningen hadde rekruttert.
Elsafi er utdannet bioingeniør fra Sudan. Morsmålet hennes er arabisk.
– Når kvinnene som kommer forbi, hører at jeg snakker arabisk, føler de seg tryggere. Det gjør det lettere for meg å ta kontakt og at vi forklare hvordan de kan undersøke seg selv for å forebygge brystkreft, sier hun.
– Hva er viktig å tenke på når en skal undersøke brystene?
– Det kan være lurt å vente minst en til to uker etter menstruasjon. Under menstruasjon er brystene ofte ømme og brystkjertlene er forstørret derfor vanskelige å undersøke, og det kan gjøre det vanskelig å oppdage kuler, forklarer Hanan, som har samarbeidet med Kreftforeningen i tre år.
Elsafi og de andre damene som var til stede på Grønland, informerte om mammografi og hvor viktig det er å gå til legen når man oppdager symptomene.
Mammografi bør bli gratis, mener Elsafi.
Forhøyet dødelighet
Noe av bakgrunnen for at Kreftforeningen satser på informasjon direkte rettet mot innvandrerkvinner, er at forskning har vist at kvinner fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia dør oftere av brystkreft enn etnisk norske kvinner. Årsaken er blant annet at kreften oppdages senere. Ida Bukholm Khan var en av legene som tok initiativet til forskningen. Hun var den gang lege ved Ahus og studien hun og kollegene hennes publiserte, er unik i Norge.
– Forskningen til Bukholm viser hvor viktig det er med informasjon. I år mobiliserte vi kvinner fra Pakistan, Palestina, Somalia, Sudan, Kamerun, Tanzania, Etiopia, Sri Lanka og Tyrkia på vår Rosa sløyfe-stand på Grønland, forteller May-Britt Knobloch, som er minoritetskoordinator i Kreftforeningen.
Foreningen har gjort informasjonen tilgjengelig i en brosjyre som er trykket på 12 språk. På lørdag ble det delt ut nesten 500 brosjyrer.
– Norske kvinner fikk også brosjyren, da den også er trykket på norsk. I tillegg har vi en DVD på somali og urdu, som inneholder informasjon om brystkreft og mammografi. Den ble det også delt ut svært mange eksemplarer av, sier Knobloch.
Les også: Vil lære innvandrerkvinner å undersøke brystene
Fakta:
Rosa sløyfe-aksjonen:
- En internasjonal folkebevegelse (Pink Ribbon)
- I Norge drives aksjonen av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen
- Opphav i USA på begynnelsen av 1990-tallet
- Arrangert i Norge siden 1999
- Gjennomføres i oktober
- Har som mål å spre informasjon og skaffe midler til forskning
- Kjennemerket er den rosa sløyfen