- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Natt til sist søndag ble det for andre gang på tre uker rykket ut til boligen etter melding om brann, kunne Sunnmørsposten rapportere (se bildefaksimilet).
– Vi hørte noen rope at huset brant, og jeg og ektemannen min hoppet raskt ut av sengen. Jeg ropte til barna at de måtte våkne og komme seg ut av huset med en gang. Barna stod der i pysj og uten sko. Det var veldig kaldt, men heldigvis ble ingen skadet, sier Masoumeh Abbasi til NRK.
Ulstein-politiet fikk melding om brannen klokken 03.17. Alle de 12 personene som bor i boligen kom seg i trygghet, men tomannsboligen fikk store skader. Klokken 5.30 opplyste 110-sentralen at brannen var slukket.
Hatkriminalitet eller ei?
Samme hus brant for tre uker siden, og da pågrep politiet en mann i forbindelse med brannen. Mannen sitter fengslet og har tilstått ugjerningen.
I løpet av de siste ukene har det også vært en rekke brann-angrep mot asylmottak i Sverige, men politiet på Sunnmøre sier de ikke har noen grunn til å tro at brannen på Ulsteinvik er knyttet til dette.
– Vår konklusjon om at brannen var påsatt, bygger på de kriminaltekniske undersøkelsene. Vi ønsker ikke å gå ut med flere detaljer om sak, men vil understreke at det ikke er funnet holdepunkter for at det er snakk om hatkriminalitet, sier Grete Hjelle fra Ulstein-politiet, ifølge en pressemelding.
Leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, er skeptisk til denne konklusjonen. Ifølge ham bærer brannangrepet helt klart preg av å være hatkrim-inspirert.
– I utgangspunktet er det vanskelig å tro at det er helt tilfeldig at samme hus ble påsatt to ganger på tre uker. Politiet bør ha rimelig gode grunner for å påstå at dette ikke var hatkriminalitet – og redegjøre bedre for det, sier han til utrop.no.
– Klargjøring viktig
Når politiet bare sier at de ikke har funnet holdepunkter for at det er hatkriminalitet, blir spørsmålet om de har holdepunkter for konkret å si at det ikke er det, argumenterer han videre.
– Hva var det faktiske motivet bak? Hva vet politiet egentlig, og hva vet de ikke? Her er det viktig med en klargjøring, ikke minst for å unngå mer frykt og engstelse blant flyktninger og andre i området.
Han sier også at hendelser som dette må behandles med største alvor.
– Under terrortrusselen forrige sommer spekulerte man i om det IS-terrorister skulle gjøre, var å gå inn i et mer eller mindre tilfeldig valgt privat hjem. Det er ingen tvil om at vi ville ha oppfattet et slikt angrep som terror. Hvis en høyreekstremist går til angrep på et privat hjem, må det selvsagt klassifiseres og behandles på samme måte.