Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Alamsen, som han nå heter, fikk sent i oktober svar fra Skatteetaten om at han kunne ta i bruk sitt nye etternavn (se faksimilen).
– Jeg gjør dette for å vise kjærlighet til Norge og det norske. Jeg er troende og praktiserende muslim, og ifølge Koranen så skal man som muslim tilpasse seg det samfunnet man lever i.
Å legge endelsen -sen til et typisk muslimskklingende familienavn symboliserer for meg tilhørighet til Norge.
50-åringen er aktiv i den verdensomspennende Minhaj-Ul-Quran-menigheten. Lederen av Minhaj, den canadisk-pakistanske religiøse lederen Tahrir Ul-Qadri, er en av de muslimske åndelige lederen som har kommet med sterkest utfall mot ekstremisme og terror utført i islams navn, og blant annet forfattet en fatwa (religiøs forordning) om dette.
– En personlig motivasjon for å bytte etternavn er å markere avsky mot ekstremisme, og omfavne av det flerkulturelle Norge. Hat og trusler er strengt forbudt i islam. Vi som muslimer plikter å følge norske lover og regler. Vi skal respektere medmennesker og ta vare på dem. Noen må jo også gå foran med et eksempel og sørge for positive endringer i samfunnet.
Ytringsfrihet og forenkling
– Å skifte navn kan av enkelte oppfattes som kontroversielt. Hva tenker du om reaksjonene du vil få?
– Om de er negative eller positive, så er jeg forberedt på det som måtte komme. For meg handler dette om handlings- og ytringsfrihet, og noe jeg er dypt ovebevist om har vært rett å gjøre, sier Alamsen.
Han ser også for seg en praktisk side ved navnebyttet.
– I Russland, og særlig blant russere med opprinnelse i Tatarstan og Kaukasus, har man lenge hatt patronym (jour. anm. etternavn basert på fars fornavn) ved siden av typiske muslimske navn, slik at man f eks. kan hete Alijev, Ramadanova eller Islamovitsj. Å legge endelsen -sen til et typisk muslimskklingende familienavn symboliserer for meg tilhørighet til Norge på samme måte. Jeg tenker også at dette vil gjøre det enklere for norske kommunale og statlige etater å forholde seg til enkelte innvandrergrupper.
Kan være lukrativt
Spørsmålstillingen om navnebytte blant innvandrere er ikke nytt. I 2009 skrev forskning.no om en svensk rapport som viste at navnebytte har positive virkninger både økonomisk og i jobbsammenheng.
Forskerne, som presenterte sine resultater i Journal of Labor Economics, kunne påvise en klar sammenheng mellom navneskifte og økt inntekt. Blant de 641 personene som ble studert, var inntektsøkningen i gjennomsnitt 141 prosent etter skifte av etternavn.
Like før jul i fjor skrev også VG om norsk-russiske Sonja Alexandra Lyng, som skiftet etternavn fra sitt opprinnelige Sjevtsjenko, og hvor hun innrømmet at hun byttet til det norsk-klingende etternavnet “i frykt for ikke å få jobb”.
Støtte fra familien
Familien støtter Faiz fullt ut i hans avgjørelse om navneskifte.
– Når man bor i Norge, har man en helt annen emosjonell investering og et helt annet familieliv enn når man er nyankommet og utenlandsk.
– Ofte sees navnebytte som et ønske om å unngå diskriminering, spesielt på arbeidsmarkedet. Forskere har også skrevet rapporter som viser til at det å ha et utenlandskklingende navn kan påvirke jobbsjansene negativt. Hva tenker du om det?
– Jeg skjønner de som bytter navn av ulike grunner. Men jeg synes at vi har kommet oss såpass langt i Norge nå at man ikke kan skylde bare på navn, religion og etnisitet for alt mulig. Står man på, så vil man lykkes i Norge, enten man heter Alam eller Alamsen. Vi som er norske med en annen opprinnelse må komme oss ut av offerrollen, sier han.
