Foto: Xueqi Pang
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I samarbeid med Det mosaiske trossamfunn arrangerte Antirasistisk Senter et miniseminar og fakkeltog for å markere minnet om Novemberpogromene i Tyskland og Østerrike i 1938.
Nazimyndighetene ga natten mellom 9. og 10. november navnet “die Kristallnacht”, eller på norsk, krystallnatten.
Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn og nestleder kommunikasjon ved Antirasistisk Senter, fremhevet markeringens viktighet.
– Som Harvard-professoren George Satayama sa, er den som ikke lærer av sin historie dømt til å gjenta den. Vi er nødt til å lære historie, vi er nødt til å minnes, og vi er nødt til å kjenne igjen signalene fra det som skjedde i 1938.
Historisk kortslutning
I markering brukes navnene Krystallnatten og Novemberpogromene side om side. Var det som skjedde i november 1938 starten på Holocaust?
– Nei, det var det ikke. Og det er det som blir kortslutningen fordi man ikke kjenner historien. Novemberpogromene skjedde i fredstid, og før man hadde noen formening på det industrielle folkemordet på jødene. Vi snakker om en tid hvor mange i Nazi-Tyskland fantaserte om å deportere jødene til Madagaskar. Spørsmålet er hvordan og hvorfor man lot det skje.
Noe av det skumleste med Krystallnatten, eller Novemberpogromene, var forspillet som ledet fram til dem.
– Her hadde vi flere år med forfølgelse, trakassering og hatretorikk av den jødiske minoriteten, før ondskapen kunne settes i gang.
Kjenner seg igjen i hatet mot muslimer
Selv om Europas jøder sto i en særstilling som utsatt gruppe for et ideologisk og statssponset folkemord, har hatet som mange minoritetsgrupper opplever i dag like former og skremmende fellestrekk.
– I dag har vi et massivt pes på våre muslimske landsmenn, som overgår det meste annet. Det overfokuseres på synlighet, hijab, forestillingen om taqqiya (jour. anm. “hellig løgn”) osv. Vi ser også brannangrepene mot asylmottak og de hatefulle kommentarene som skrives på nett.
En kan sammeligne det verbale presset og oppbyggingen av fordommer, sier Kohn videre.
– Joseph Goebbels, ble utnevnt av Hitler til tysk propagandaminister etter nazistenes maktovertakelse i 1933, uttalte at “hvis man forteller en løgn ofte nok, så vil folk tro på den etterhvert”. Vi ser dessverre mye av dette i våre dager, gjerne i form av konspirasjonsteorier og “bekreftelser”.
Hvordan kan man motvirke disse?
– Ved å, først og fremst, ikke være likegyldig. Vi har en ytringsrett i Norge, og der vi har en rett har vi også en plikt. Vi må engasjere oss og føle på ytringsplikten, slik at det er mulig å ta tak i hatytringene, konspirasjonsteoriene og fordommene.
