- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
Det er lenge siden en enkeltsak har skapt så mye kaos på Stortinget som det flyktningkrisen har de siste månedene. Det store spørsmålet er: hvem blir enige med hvem?
Innstramminger
Stortingsgruppen ledet av Per Sandberg (Frp) har utformet en liste med innstramningstiltak, de vil helst at innstrammingstiltakene blir gjennomført uten et forlik. Dette er ikke rart fra Frp sin side, innstramming er det politiske trekket de er avhengig av med hensyn til velgerne sine. Ap, Høyre og Sp er også med på en innstrammingspolitikk, men de er fortsatt villige til å inngå et forlik for å få til en flertallsavgjørelse på området. Mandag ettermiddag la Høyre og Frp fram 15 forslag til endringer og innstramminger, kun to av dem stammer direkte fra Frp. Aftenposten skriver at det er disse to forslagene:
- Å vurdere å kreve at land aksepterer retur egne borgere som forutsetning for bistandspenger.
- Å – på lengre sikt – se på muligheten for å igangsette arbeid for å «vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.
Alternativer
Alternativ 1: Dersom Høyre og Erna Solberg skal lytte til de to støttepartiene, Venstre og Krf som er mer liberale i sin asylpolitikk enn Frp, kan det bety at Frp går ut av regjeringen. Som sagt er innstramminger er viktige for Frp og deres velgere.
Alternativ 2: Høyre kan også inngå et samarbeid på Stortinget med Ap, et parti som forsåvidt er enige i det meste med Høyre når det kommer til de forslagene om asylpolitikk. Ap har uttrykt at de også gjerne vil inngå et forlik med Frp, på denne måten vil det bli det et fullstendig flertall rundt de asylpolitiske tiltakene.
Alternativ 3: Høyre og Frp går til Senterpartiet (som forøvrig også er for en god del av innstrammingsforslagene) for å skape en avtale. I et intervju med Klassekampen i dag kritiserer riktignok Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum Frp sin oppførsel i forhandlingene.
– Vi har sagt at vi gjerne stiller i møte og er beredt til å gi regjeringen arbeidsro. Men det er Frp som sitter i føresetet nå og har ansvaret. Så langt har vi ikke sett noen konkrete initiativ, forklarer Vedum.
Frp i føresetet
Frp har så langt i debatten ikke klart å gå en elegant balansegang mellom å samarbeide i regjering og rope fra sidelinjen. I denne debatten har partiet framstått som et regjeringsparti som gjerne vil være i opposisjon samtidig. Derfor er det også vanskelig for Siv Jensen å være finansminister og partileder for et parti som bare har lyst til å sette ned foten på all former for kompromisser. Dersom Frp i regjering går med på å svelge noen kameler, kan det bety tap av velgere. Frp kan også trekke seg fra alle forhandlinger og stille et ultimatum: “Enten så kjører dere gjennom alle innstramminger vi foreslår. Vi er jo tross alt et regjeringsparti. Eller så trekker vi oss fra dette regjeringssamarbeidet fullstendig.” Gamle Frp-travere vil kanskje applaudere avgjørelsen. Denne flyktningkrisen bare har bydd på trøbbel for Frp. Hvem hadde trodd det?
Frp i baksetet
Likevel virker det ikke som om Frp er klare for dra “vi dropper ut av regjering”-kortet helt enda (fordi det er stas å sitte i regjering). Mange på Stortinget vil sikkert si seg enig i at Frp gjør forhandlingene vanskeligere enn det de trenger å være som en del av det politiske spillet sitt. Det som trolig vil skje, er at Frp får gjennom noen av innstrammingsforslagene sine gjennom et forlik. Per Sandberg kommer til å rope fra den berømte sidelinjen, men fortsatt “være fornøyd med det vi har fått gjennom”. Velgerne kommer til å rope litt de og, men dette vil trolig ikke forfølge Frp fram til neste valg. Én ting er ihvertfall helt sikkert: velgere kan glemme og tilgi.
Hva med flyktningene, da?
Det vil garantert inngås kompromisser. Erna Solberg kommer til halvveis klare å tilfredstille innstrammingskravene (vi kommer sikkert til å føre en mer dansk enn svensk asylpolitikk). Samtidig som hun kommer til å bruke litt ekstra penger for å tilfredstille de litt mer liberale asyltiltakene til Venstre og Krf. Ingen av partiene kommer til å bli helt fornøyde, men ingen kommer til å helt misfornøyde heller.
