Foto: Privat
I Aftenposten kunne man nylig lese flere saker om personer som har forlatt islam. Norske “frafalne” muslimer sto fram, og flere av dem hadde historier om sosial utstøting og trakassering av tidligere muslimer som følge av at de har vært åpne om sin manglende tro.
– Jeg er blitt spyttet på, og det er blitt opphisset stemning når jeg taler imot disse kreftene, sa Anita Farzaneh blant annet i artikkelen.
– Når det foregår en så ensidig og selektiv journalistikk, hvis formål fremstår som alt annet enn å fremvise et nyansert bilde, føler jeg at det er min plikt å kommentere, skriver han i et blogginnlegg.
– Stemmer ikke
Utrop tar kontakt med Shah for en nærmere forklaring.
– Hvorfor denne kritikken mot Aftenposten?
– Det er særlig to grunner. Aftenposten dekker bare den ene siden av saken. Hvis man bare leser denne saken, får man inntrykk av at hets, trakassering og trusler mot folk som ikke lenger tror, er et uttrykk for en standard forståelse av islam. Dette stemmer ikke. Det blir et svart-hvitt bilde.
– Det andre er at det i artiklene ikke skilles mellom ukultur og teologi. Aftenposten burde snakket med flere norske muslimer. Det ville vært lett å finne mange stemmer som klart fordømmer trakassering av «frafalne». I bunn og grunn kan hele denne diskusjonen om frafalne muslimer avsluttes med ett vers fra Koranen som klart og tydelig sier at det ikke kan finnes tvang i religion. Ingen kan tvinges eller trues til å tro på noe de ikke ønsker.
– Aftenposten har trykket flere svar på artikkelen og utspill i etterkant. Her kommer unge, norske muslimer til orde og få si sin mening. Gir ikke dette en viss balanse?
– De svarene som har kommet, har kommet fra privatpersoner som har følt en sterk trang til å rette opp bildet som er skapt. Det er ikke kilder Aftenposten henter og intervjuer. Slike innlegg veier mindre enn egenproduserte reportasjer. Aftenposten presenterer sin sak om frafall som noe revolusjonerende, noe nytt, men hadde de intervjuet vanlige, norske muslimer om dette, ville leserne fått et annet bilde.
– Du skriver i blogginnlegget ditt at Aftenposten «visstnok [har] hentet inn kommentarer fra islamforskere som Kari Vogt og Knut Vikør, samt Abid Raja og Shakeel Rehman.» Det kaller du «[e]t dårlig forsøk». Hva mener du med det?
– Det er et dårlig forsøk fra Aftenpostens side på å balansere og gi det bildet som de presenterer av virkeligheten, autoritet. I stedet for å bruke disse ekspertene og kjendisene kunne de intervjuet andre unge og oppegående muslimer. De ville sagt klart og tydelig at vi kan ikke undertrykke folk som velger enn annen tro, ikke tvinge dem osv.
Innrømmer at problemet finnes
– De norske kildene Aftenposten har snakket med, beskriver sterkt press mot dem som forlater troen. Mener du at dette problemet ikke finnes?
– Nei, vi må innse at dette problemet finnes. Vi muslimer må granske oss selv. Samtidig må vi se dette i et større perspektiv. En 20 år gammel jente fra vestkanten som kommer hjem med en muslim med skjegg og bønnelue, ville nok også opplevd reaksjoner fra sine omgivelser. Et annet eksempel er konvertitter til islam. De får sanksjoner av sine etniske norske familier. Det har vi mange eksempler på. Det som har skjedd med disse fire som Aftenposten snakket med, er ekstremt. Men vi bør også stille spørsmålet om hvor stort problemet er i Norge i dag. Jeg har et bredt nettverk, og jeg kan overhodet ikke tenke meg at noen av dem jeg kjenner ville finne på å legge seg opp i andres tro på noen som helst måte. Alle har rett til å velge tro fritt.
Zeeshan Shah mener det er et problem i dekningen av islam i norske medier mer generelt at man ikke evner å skille mellom det han mener er ukultur på den ene siden og teologi på den andre.
– Ofte henvises det til det som skjer i land som Pakistan og Saudi-Arabia som «bevis» på hvor grusom islam er. Men det er en misforståelse at de som utfører dødsstraff for homofili, eller begår andre grusomheter som steining, følger Koranen. Mesteparten av dagens Sharia stammer ikke fra Koranen, men fra menneskeskrevne bøker, og ulike tolkninger av dem. NRK hadde en god artikkel om dette ifjor. De refererte til hvordan en rekke eksperter hadde sett nøye på Koranen og hvilke verdier og prinsipper den inneholder. Deretter undersøkte de i hvor stor grad ulike land og regimer levde opp til dette. Betegnende nok kom Norge veldig godt ut som «muslimsk land», mens Saudi-Arabia og andre land med majoritetsmuslimsk befolkning havnet langt nede på listen. Dette illustrerte godt hva islam handler om.
Shah minner om at historisk har muslimske herskere hatt makt over de religiøse organene i samfunnet flere steder i den muslimske verden. Det førte blant annet til at tolkninger som opprinnelig ble påtvunget de lærde av herskerne, og dermed var uttrykk for at disse herskere ville beholde makten sine og ivareta sine egne interesser, gikk inn i tradisjonen.
– Opp gjennom århundrene har mange muslimer glemt hvor disse tolkningene stammer fra og tror at de er en del av sann islam. Men det stemmer ikke. Dette historiske eksempelet illustrerer hvorfor vi trenger historisk og kritisk bevissthet når vi prøver å forstå religionen, mener han.
– De unge har et annet syn
Han er opptatt av at Koranen må forstås i kontekst.
– Det er en veldig kompleks bok, i den forstand at du ikke bare kan ta et vers eller en setning og si “dette står i Koranen”. Men det er nettopp det mange gjør, både islamkritikere og bokstavtro muslimer går samme fella.
– Det høres ut som du mener at det fremdeles er en vei igjen å gå?
– Muslimer må se på seg selv først. Hvis jeg skal rangere hvem som har størst skyld for misforståelser om islam, vil jeg si det er muslimene selv som ligger på en ”førsteplass”. Det skjer når vi tolker Koranen feil, eller hevder at ukulturer er en del av rett islam. Det finnes flere såkalte lærde som kommer med utsagn som er helt gale. Men ingen lærde har enerett på tolkning av islam. Gale tolkninger fra såkalte lærde gjør at både muslimer og ikke-muslimer får feil forståelse av islam.
– Hvordan har disse gale tolkningene oppstått?
– En del stammer som sagt fra historien, en del av det er basert på Hadith (fortellinger om profeten Mohammeds liv, red.anm). Men i hadithene står det mye som ikke er riktig. Ofte har folk ikke nok kunnskap til skille mellom gode og dårlige kilder. Mange muslimer blir irritert når islamofobe trekker fram at profeten Mohammed giftet seg med en ung jente. Men det står faktisk i Hadith at profeten giftet seg med Aisha da hun var seks år gammel! Måten å forholde seg til dette på, er å se på hva som står i Koranen. Koranen står over Hadith i islamsk lære. Der står det at du må være både psykisk og fysisk moden når du skal gifte deg. Dette går klart imot at profeten skulle ha giftet seg med en seksåring. Det er altså Koranen vi skal se til for veiledning når det gjelder ekteskap, ikke utvalgte Hadither, som man i verste fall tolker bokstavelig.
– I hvilken grad er den unge generasjonen i Norge i ferd med å skape en ny islam?
– Det er i grunn ingenting som heter ”ny” eller ”gammel” islam. Det er tolkningene som må reformeres i takt med tid og ny kunnskap. Jeg skulle ønske at unge muslimer gjorde nytolkninger i enda større grad. Men de aller, aller fleste andre- og tredjegenerasjon, ser at islam ikke er akkurat slik foreldrene våre lærte oss, og langt fra så streng og bokstavtro som enkelte skal ha oss til å tro. Et eksempel er at det står i Koranen at man skal tilpasse seg det samfunnet man bor i og følge dets lover. Dette alene slår beina fullstendig vekk under argumentasjonen til grupper som har ekstreme holdninger i blant annet Norge.
– Du sier du skulle ønske det var flere unge muslimer driver nytolkning. Hvorfor skjer ikke det i dag?
– Ganske mange har sittet på gjerdet. Det krever tid og innsats å forstå et tema, uansett hva det er. En del har ikke ork til det, familie, jobb og venner tar for mye tid til at man setter seg inn i kompliserte teologiske spørsmål. Men inntrykket mitt er at det har blitt færre som står på sidelinjen. De unge i dag har høyere utdanning og et sosialt nettverk som er helt annerledes enn det foreldrene hadde.
– Et konkret eksempel er kvinnesynet til dagens unge norske muslimer. Det er helt annerledes enn for to, tre generasjoner siden. Mye av det tradisjonelle synet stammer fra Hadith. Men når man nytolker og går direkte til Koranen, får man et annet bilde. De aller fleste i min generasjon forstår at kvinnene er like mye verdt som menn og skal ha samme rettigheter og muligheter.
– Vanskelig å utfordre autoriteter
Han mener likevel at det går tregere på enkelte områder.
– Det er ikke veldig enkelt å utfordre de etablerte autoritetene i Norge på deres forståelse av religionen. Det stikker dypt hos mange muslimer, særlig i foreldregenerasjonen, at imamene har autoritet og vet best. De ses på som eksperter. Men for meg og for mine barn vil de få mindre og mindre å si.
– I debatter om islam henvises det gjerne til århundrelange tolkningstradisjoner og at kun lærde har nok kunnskap til å uttale seg om islam. Er dette noe av bakgrunnen for at det er vanskelig å utfordre etablerte sannheter?
– Dette er dilemma. Sier du noe om islam eller Koranen, risikerer du å bli møtt med at du ikke har nok kunnskap, ikke har studert seks år i Saudi-Arabia osv. Men på den annen side: Jeg har diskutert spørsmål om islam med mange mennesker de siste ti årene. Og det jeg ser, er at det har blitt mye mindre av denne typen henvisning til autoriteter, som enkelte bruker for å legge lokk på debatten. Noe av grunnen til det er nok at informasjon blir stadig mer tilgjengelig. I dag er det lett å finne henvisninger til riktig sted i Koranen, eller artikler om ulike tolkninger og fakta, dersom man har en uenighet.
– Men, ja, slik autoritetstro er et problem. Det er nettopp denne forståelsen som har gitt enkelte grupperinger en slags enerett på islam. Selvsagt mener jeg ikke at hvem som helst kan ikke tolke Koranen i hytt og pine. Hvis noen har studert mye og satt seg nøye inn i teologien, skal man høre på dem. Men man er nødt til å tenke kritisk. Det må man alltid i en hver sammenheng. Koranen selv sier til og med at vi ikke skal stole blindt på Koranen, så de bokstavtro har misforstått selve essensen i islam.
– Jeg har hørt flere ganger at folk sammenligner lærde med leger. Når du er syk, går du til legen, og ikke til en tilfeldig person på gata, sies det. Men denne sammenligning blir feil. Koranen er ikke en medisin som skal gjøre deg frisk. Det er mer som en lovbok som må tolkes, og du trenger ikke være jurist for å forstå om en lov er tolket på en fornuftig eller ikke. Du må selvsagt først forstå hva loven går ut på, men til syvende og sist må du tenke kritisk. Det er veien fremover.
Aftenposten: – Positivt feil
Utrop tar kontakt med Aftenposten for å få deres reaksjoner på Zeeshan Shahs utspill.
– Zeeshan Shah hevder at Aftenposten ikke har gjort nok for å få frem at det finnes mange muslimer som han i Norge, altså muslimer som ikke har noe problem med at folk forlater troen. Hva er din kommentar til dette?
– Det er jo ikke spesielt overraskende at Aftenposten får kritikk for å fortelle de frafalnes historier. Det er selvfølgelig hyggelig at Shah i det minste anerkjenner at problemet finnes, men dessverre er det ikke, slik Shah påstår, at de fire vi har snakket med er ekstremtilfeller. Tvert imot. Så må Shan gjerne hevde at vi kun viser den ene siden av saken, men det viser bare at han ikke er en fast leser av Aftenposten. Å hevde at Aftenposten ikke henter inn et bredt kildegrunnlag, er positivt feil. Vi leter alltid etter stemmer og kilder fra ulike miljøer. Noen ferske eksempler på ulike stemmer Aftenposten har løftet frem i sine spalter, er Yousef Bartho Assidiq, Uzair Ahmed og Hamzah Ahmed Nordahl-Rajpoot, og det finnes mange flere, skriver Håkon Borud, nyhetsredaktør i Aftenposten, i en epost til Utrop.
– Shah reagerer også på at Aftenposten trekker fram det han ser på som ukulturer i islamske land, f eks steining for brudd på religiøse regler, i en artikkel som handler om muslimer i Norge?
– Det finnes mange meninger om hva som er “ekte” islam. Akkurat som det finnes mange meninger om hva som er “ekte” kristendom. Jeg kjenner ikke Shah, men det virker på meg som om han opplever at han selv sitter på fasiten om hva som er ekte islam og hva som er ukultur. I Norge bor det i dag muslimer med bakgrunn fra mange, ulike land. Det er helt naturlig at disse tar med seg sine skikker, sin religion og sin kultur til Norge. Så formes og utvikles selvfølgelig alle disse i møtet med det norske samfunnet, men det betyr jo ikke at det er irrelevant å vise til muslimsk praksis fra landene flere av disse kommer fra. Ikke minst fordi kilder altså forteller oss at deler av denne praksisen er tatt med til dagliglivet i Norge, skriver han.
