Foto: Ram Gupta
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Før jul sendte Tveter et brev til til Justis- og beredskapsdepartementet med forslag om å endre ordningen om oppholdstillatelse for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge, skriver Advokatbladet.
På initiativ fra Solberg-regjeringen har denne ordningen vært ment som en løsning for de såkalte «ureturnerbare flyktningene». Dette er mennesker som av ulike grunner ikke får oppholdstillatelse i Norge, men som av praktiske eller administrative årsaker heller ikke kan sendes tilbake til hjemlandet.
Tveter er sterkt kritisk til bestemmelse i utlendingsforskriften § 8-14 som gjør det mulig for asylsøkere som tidligere har fått avslag på asylsøknaden å få opphold i Norge dersom alderen og antall år i landet til sammen utgjør minst 65 år. Alle under 49 år faller dermed utenfor bestemmelsen.
– Jeg reagerer veldig på dette alderskravet, og mener behovet for en slik ordning er minst like stort – om ikke enda større – for unge mennesker som ikke kan returneres, men som har vært i Norge i mange år og har hele livet foran seg.
For å være omfattet av bestemmelsen, kreves det i tillegg at personen ikke tidligere er blitt straffet.
– Her mener jeg man har lagt lista helt feil. Man må ikke glemme at personene vi snakker om er blant de mest sårbare i samfunnet i vårt, og at mange av dem hverken har en jobb eller et sted å bo. Hvis du bor på gata i mange år er det naturligvis lettere å komme i kontakt med ugunstige miljøer hvor straffbare handlinger kan forekomme. Disse personene kan likevel ikke komme i nærheten av den minste overtredelse før myndighetene reagerer med å avskjære kanskje den eneste muligheten de har for å komme i gang med noe som kan ligne et menneskeverdig liv, forteller Tveter til Advokatbladet.
I avslaget fra Justisdepartementet skrev de følgende:
– Regjeringen Støre har pr. i dag ingen planer om å innføre en ny, tilsvarende ordning. Gjeldende regelverk ivaretar og balanserer både viktige samfunnshensyn, og også hensynet til den som er berørt. Dette bidrar til å opprettholde et rettferdig system, og at ikke den som forblir i Norge til tross for å ha fått avslag, kommer bedre ut enn den som retter seg etter avslaget.
