Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
– Den krigen som nå er kommet, er det verste mareritt vi kunne se for oss. Det er en stor krig i tettbebygde områder hvor sivilbefolkningen ikke føler seg trygg og dermed kastes på flukt, sier generalsekretær Jan Egeland til NTB.
Mandag opplyste FNs høykommissær for flyktninger at 500.000 personer har flyktet fra Ukraina til europeiske naboland. Mange har kommet til Polen og Moldova, og nå jobber Flyktninghjelpen med å sende nødhjelpsutstyr over grensen fra disse landene og inn i Ukraina. De ser også på muligheten for å opprette en lignende operasjon i Romania.
Flyktninghjelpen har foreløpig ingen planer om å gå inn med hjelp til flyktningene som befinner seg i Russland, men Egeland vil som prinsipp ikke utelukke at det kan skje.
– Vi har ikke planer om å jobbe der, men vi er en uavhengig og nøytral organisasjon, så vi vil gå dit behovene er sterkest, sier han.
Organisasjonen har 70 medarbeidere i Ukraina, og hovedbasen har hittil vært i byen Severodonetsk øst i landet. Byen har vært rammet av kraftige kamper.
– Vi har relokalisert en del av dem til Vest-Ukraina. Derfra ser vi for oss å lede operasjonen videre, sier Egeland.
– Et alternativ kan være at folk får en konvolutt med kontanter. Ofte er dette mødre med barn, og det er de mest ansvarlige mennesker i verden! Da kan de bruke penger til nødvendighetsbehov der de er, sier han.
– I tillegg hjelper vi til med å opprette sentre der vi har de mest nødvendige artikler. Ikke mat, men nødhjelp som kan være alt fra ulltepper til å sette opp vann- og sanitærtjenester, sier Egeland.
– For mange kan det være farlig å bevege seg mot det de ser som sikkerhet. Det er så farefullt å flykte at de kunne vært tryggere for dem å bli, sier han.
Om det ikke kommer i stand en våpenhvile, og krigen fortsetter med uforminsket styrke, vil det uten tvil komme flere millioner flyktninger til europeiske land, mener han.
Han mener Norge må bruke paragrafen i utlendingsloven som innvilger kollektiv beskyttelse, slik man gjorde overfor bosnierne under krigen på Balkan på 1990-tallet.
– Absolutt, dette må Norge åpne for. Det er nettopp denne typen massefluktsituasjoner denne paragrafen er ment for, sier han.
