Foto: Flickr
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Et nytt rundskriv gir retningslinjer til kommunene om hvordan de skal håndtere barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land. Rundskrivet har allerede rukket å skape reaksjoner.
Stadig flere barn i Norge har tilknytning til andre land, for eksempel ved at de har utenlandsk statsborgerskap, foreldre eller annen familie i utlandet. Slike saker kan være krevende for barneverntjenestene å håndtere, og departementet har derfor utarbeidet et rundskriv.
– Rundskrivet slår blant annet fast at barneverntjenesten alltid skal forsøke å kontakte barnets familie i utlandet før de starter en sak om omsorgsovertakelse, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne i en pressemelding.
Jeg er stolt av statsråden, hun lytter og viser mot.
Barnets beste i fokus
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne endrer retningslinjene for barnevernet.Retningslinjene gir informasjon om hvordan barneverntjenestene skal undersøke og følge opp barn med tilknytning til flere land. I tillegg gir de informasjon om hvordan barnevernet skal samarbeide med utlendingsmyndighetene hvis barnet har en pågående utlendingssak og hvordan de skal håndtere henvendelser fra utenlandske myndigheter, særlig ambassader.
– Hvis barnet har sterk tilknytning til et annet land, skal barnevernet vurdere om det er best for barnet å få oppfølging i utlandet, fremfor en omsorgsovertakelse som innebærer at barnet flytter til et fosterhjem i Norge.
Motvirker hemmelighold
Har barnet for eksempel en tante eller onkel i utlandet som kan ta vare på barnet, bør barneverntjenesten ta dette med i vurderingen før den legger frem en sak om omsorgsovertagelse for fylkesnemnda.
– Utenlandske myndigheter opplever at barnevernssaker er preget av mye hemmelighold fordi barnevernsansatte er svært opptatt av å overholde taushetsplikten. Retningslinjene gir informasjon om hvordan barnevernet kan samarbeide med utenlandske myndigheter innenfor reglene om taushetsplikt, sier rådgiver Anette Kristiansen i barne- og likestillingsdepartementet (BLD) i et intervju med Aftenposten.
Dersom barn og foreldre ønsker kontakt med sitt hjemlands ambassade, skal barneverntjenesten som en hovedregel legge til rette for dette.
Ap-politiker: – Evne til å lytte
Lokalpolitiker i Arbeiderpartiet Elvis Chi Nwosu var med på å starte African Cultural Awareness (ACA) på 90-tallet. Vanskelige saker som gjaldt enkelte flerkulturelle miljøers møte med barnevernsinstitusjonene, var noe som drev frem oppstarten. Nwosu har også engasjert seg sterkt i temaet. Han er positiv til rundskrivet.
– Kultursensitivitet i barnevernet har vært en av våre fremste kampsaker. Ulike forslag som vises til i rundskrivet ble også fremmet sist vi hadde et møte med Solveig Horne. Vi i ACA har til og med uttrykt ønske om å stille opp for å hjelpe til med utredning av plassering i en del afrikanske land, sier Nwosu til utrop.no.
Et flerkulturelt barnevern som også er kultursensitivt, må tenke globalt, legger han til.
– Med et slikt forslag kan for eksempel asylsøkende mødre som har bodd i asylmottak i påvente av retur kunne dra tilbake til hjemlandet med sine barn selv om de er blitt fratatt omsorgen i Norge grunnet vanskelig omsorgssituasjon. Jeg er stolt av statsråden, hun lytter og viser mot.
Retningslinjene gir rom for å vurdere barnets familie i utlandet sammen med hjemlandets barnevern.
– Trenger verktøy
– Vil dette kunne styrke tilliten mellom minoritetsmiljøer og barnevernet?
– Vi trenger flere tiltak som vil bedre tilliten mellom disse to. Her er det viktig at både barnevernet og de andre aktørene gjør sitt for barn som er i en vanskelig situasjon. Vi må blant annet hjelpe de ansatte og gi dem flere redskap for å håndtere ulike kulturelle tilnærminger og global migrasjon.
Unngår “det vanskelige”
Forsker og jurist Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mener på sin side at man har unngått å gå inn i det som virkelig er konfliktfylt og vanskelig.
– Et slikt rundskriv er det absolutt behov for, men mye av dette er veldig generelt, og kjent fra før. Her burde departementet gitt konkrete eksempler på tenkte saker som gir veiledning i de vanskelige avveininger som barnevernet står overfor. Mange av disse sakene er det jo ekstremt høy konflikt rundt, sier hun til Aftenposten.
Les hele rundskrivet her.
