Foto: Privat
- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
Debatten om dobbelt statsborgerskap har dukket opp med ujevne mellomrom. Siste gang det var oppe i Stortinget var i 2004, og da ble forslaget stemt ned. Argumentene den gang dreide seg om stemmerett, verneplikt og sikkerhet. Norge er det eneste landet i Norden som ikke tillater dobbelt statsborgerskap, men det kan det bli slutt på, skriver VG. Torsdag forrige uke innstilte Stortingets kommunal- og forvaltningskomité på å be regjeringen utrede saken.
Cecilie Myhre har selv merket konsekvensene av den nåværende lovgivningen på kroppen. Hun måtte gi fra seg sitt norske statsborgerskap fordi hun tok en jobb i den australske staten, og den krevde at hun ble australsk statsborger. I norsk lovgivning mister man sitt norske statsborgerskap når man tar et annet.
– Det var vanskelig å si fra seg statsborgerskapet, men jeg følte ikke at jeg hadde noe annet valg, forteller Cecilie.
Norge behandler fastboende som evige gjester.
Hun er gift med Donna Fox som hun møtte i Australia. Nå er hun og Donna tilbake i Norge, og selv om hun er født og oppvokst i Norge og har bodd store deler av sitt liv her, er hun per definisjon innvandrer. Hennes historie er ikke unik. Både i Norge og i utlandet finnes det personer som må gi avkall på statsborgerskapet sitt.
– Det som er ironisk i dette tilfellet, er at Donna har flere rettigheter i Norge enn meg med sitt britiske pass fordi det er et EU-pass, forklarer Myhre.
– Slik ordningen med statsborgerskap er i dag, blir tilknytningen nordmenn i utlandet har til Norge, svekket. Man blir tvunget til å velge hvilket land man viser sin lojalitet til. Lojalitet er ikke noe eksklusivt, mener Donna Fox, som sammen med Myhre står bak gruppen “Ja til Dobbelt statsborgerskap”. Hun er australer, men er bosatt i Norge.
I kontakt med partiene
Interessegruppen “Ja til Dobbelt statsborgerskap” jobber nå på spreng for å få norske politikere til å tillate dobbelt statsborgerskap.
– Vi har pratet med representanter fra flere ulike partier, og som enkeltpersoner virket representantene positive. En fra KrF mente at dette var et positivt forslag, men at det rett og slett har vært for lite diskusjon om emnet, sier Cecilie Myhre som også står bak “Ja til Dobbelt statsborgerskap”.
Men nå kan det altså se ut som kampen deres har kommet et skritt videre.
Venstres Sveinung Rotevatn er en av politikerne som er glad for at Stortinget nå har bestemt seg for å se på saken på nytt. Sammen med SV fremmet Venstre i fjor høst forslag om å fjerne det særnorske forbudet mot dobbelt statsborgerskap, skriver VG.
– Jeg håper regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med forslag om å tillate dette, sier Rotevatn til avisen.
Per i dag er SV og Venstre er de eneste partiene på Stortinget som eksplisitt går inn for dobbelt statsborgerskap. I loven om statsborgerskap heter det at man kan tape det norske statsborgerskapet sitt dersom man får et annet statsborgerskap. Likevel er dobbelt statsborgerskap tillatt i spesielle tilfeller. For eksempel hvis et land har regler som ikke tillater borgerne å frasi seg statsborgerskapet, at du får et statsborgerskap du ikke har bedt om for eksempel ved at du er født i landet, eller at du av sikkerhetshensyn ikke kan søke om løsrivelse fra statsborgerskapet.
Demokratisk problem
Når man er bosatt i et land over lengre tid, har man plikt til å betale skatt og bidra til samfunnet forøvrig. Men rettighetene du har som bosatt i et land uten å være statsborger i landet, er begrenset. En av de mest sentrale rettighetene du går glipp av, er retten til å stemme.
– Det finnes mange dansker og svensker som har bodd i Norge i flere tiår, men som ikke kan stemme ved Stortingsvalg. Det er bare ett eksempel på at Norge behandler fastboende som evige gjester. Dette tar seg ikke godt ut for et land som Norge, mener Donna Fox.
– Det å ha mange som har vært bosatt i Norge lenge, men som ikke kan stemme ved stortingsvalg, er et demokratisk problem, mener Myhre.
Frykt
Verken Myhre eller Fox mener argumentene til partiene som ikke vil tillate dobbelt statsborgerskap, er særlig gode eller legitime.
– De bruker mange symboltunge ord som lojalitet og tilhørighet, men har svake argumenter, og ser forbi fordelene ved å tillate dobbelt statsborgerskap, mener Fox.
Myhre mener at noe av argumentasjonen bunner i frykt.
– Politikerne vil kanskje ikke tillate dobbelt statsborgerskap på grunn av frykt for hva det kan føre til. Men flere eksperter mener at det er flere fordeler enn ulemper ved dobbelt statsborgerskap. Én fordel er for eksempel at det er bra for den norske økonomien at flere kan få muligheten til å jobbe i landet.
De ulike partiene har ulike argumenter for hvorfor dobbelt statsborgerskap ikke bør tillates. KrF, Ap, Frp, Høyre og Sp nevner alle diplomatisk beskyttelse som et argument mot dobbelt statsborgerskap. Dersom en norsk statsborger møter på problemer i det landet hun har sitt andre statsborgerskap, kan det bli vanskelig for norske myndigheter å hjelpe henne, mener man. Et annet argument som brukes, er lojalitet. KrF skriver for eksempel på sin nettside: “KrF er opptatt av den betydningen statsborgerskapet har som symbol på tilhørighet og lojalitet til det norske politiske fellesskapet” og at “det bør være klart hvor den primære politiske lojaliteten ligger”.
Uheldig timing?
Høringen om dobbelt statsborgerskap kommer i en tid der asyl- og immigrantdebatten er på sitt mest opphetede. Men Myhre og Fox tror ikke det kommer til å ha noe å si for deres sak.
– Norske politikere snakker stadig om integrering. Hva med å integrere dem som allerede har bodd her veldig lenge, men uten norsk statsborgerskap fordi de har valgt et annet statsborgerskap? sier de.
Professor: – Feil med forbud
Dag Føllesdal er professor i filosofi. Han skrev et innlegg i Aftenposten i januar ifjor der han gikk i rette med argumentene mot dobbelt statsborgerskap. Den norske forbudslinjen er feilslått, mener han.
– De som måtte ønske å stemme ut fra politisk lojalitet til en annen stat, kan tross alt bare velge blant etablerte partier til stortingsvalg i Norge, skrev han i innlegget.
Å kreve at nye borgere må frasi seg andre statsborgerskap hemmer snarere enn fremmer integreringen, poengterte professoren.
– En evaluering av loven i 2011 konstaterte at mange heller lar være å søke norsk statsborgerskap – ikke minst fra Europa, USA og Australia.
De praktiske innvendingene mot dobbelt statsborgerskap, for eksempel hvor folk skal avtjene verneplikt og betale skatt etc, har vist seg å ha blitt borte eller blitt løst, ifølge Føllesdal. Det gjelder ikke minst i Europa, hvor det er en klar trend i retning økt aksept av dobbelt statsborgerskap.
En lang rekke land har åpnet for dobbelt statsborgerskap de siste årene, senest Danmark i fjor.
– Det er på tide at Norge følger etter, sier Sveinung Rotevatn til VG og viser til at internasjonaliseringen har ført til at flere nordmenn bor utenlands i perioder, og mange av disse etablerer også familie i utlandet.
