– Dette er ikke bra. Her kan hvem som helst komme og hente folk, sier Jan Helge Vassbø fra Sandnes til NTB.
Han står midt i et mylder på togstasjonen i Krakow i Polen. Hit kommer daglig tusenvis av mennesker som har flyktet fra krigsrammede Ukraina og over til Polen. Mange av dem er helt utslitt etter flere dager på flukt. Det samme skjer i Warszawa og de andre storbyene i Polen.
– De siste dagene har jeg vært her på stasjonen. Det har vært sånn som nå. Fullstendig kaos. Folk sover på bakken, på gulvet, inne på togstasjonen. De frivillige gjør en kjempeinnsats, men vi opplever at det er liten hjelp å få fra både norske og polske myndigheter, sier Vassbø.
– Det som skjer nå, er som å presse en flom gjennom en hageslange, og det går ikke. Det stopper opp i Polen. Jeg synes norske myndigheter må på banen for å bidra, sier han.
NTB har de siste dagene snakket med en rekke aktører som organiserer transport av flyktninger fra Polen til Norge. Gjennomgående for alle er at de er løst organiserte, private initiativer, som har blitt til i løpet av kort tid.
– Problemet er ikke å få de inn til landet, men problemet er å få de til landet trygt, og til rett plass. Det er det feil at frivillige skal drive med.
Vassbøs engasjement startet i Stavanger etter en demonstrasjon mot krigen, hvor han ble kjent med noen ukrainere. Noen dager senere var han selv med på å få to busser med flyktninger fra grensen til Norge.
– Vi er private, enkle mennesker som frivillige gjør dette. Vi har vært i stand til å få til dette på kort varsel. Men det holder ikke lenger. Det holder ikke. Det er fullstendig på trynet, sier Vassbø.
– Helt ærlig mener jeg at UDI og den norske regjeringen bør booke 50 busser, få dem sendt ned til grenseområdene og til Warszawa og Krakow, og få ut folk. Og send gjerne ned fly også, for det er gjerne folk som er funksjonshemmede og gamle, som kanskje har tungt for å reise så langt med buss.
– Men hvorfor er det norske myndigheters sin oppgave å komme ned hit og hente flyktninger?
– Fordi dette er et ansvar hele Europa må ta sammen. Da kan man ikke forvente at Polen skal håndtere halvannen, to, tre millioner flyktninger alene.
– Her er det risiko for menneskehandel, at folk som er useriøse, henter folk. De havner kanskje feil plasser, og det sitter polske og norske og danske myndigheter og har et delansvar for det nå. Når de ikke er her, så er de ansvarlig for menneskehandelen.
Han har selv støtt på folk som han var usikker på om man kunne stole på.
– Jeg har i alle fall et dokument fra den ukrainske ambassaden med mitt navn på, som bekrefter hvem jeg er og som går god for meg, sier Vassbø og viser fram dokumentet til NTB.
Vassbø mener den norske regjeringen er altfor tilbakelent. Han reagerer på at de i stedet for å bidra selv, har advart mot privat flyktningtransport.
– Da synes jeg heller at man bør snu det andre veien og si at når de peker på de frivillige med én finger, så peker det tre fingre tilbake på norske myndigheter.
