- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
– Jeg har en drøm. Jeg vil ha et hus på Karmøy, sier 20 år gamle Diana Poltaviets til NTB på et flyktningmottak i Przemysl i Polen.
I tre dager har hun, moren og søsknene ventet på bussen som skal ta dem til Norge. Den siste uken har flere busslaster kjørt til Norge fra akkurat dette mottaket.
NTB har gått opp ruten for mange av dem som kommer denne veien.
– Vi samler dem som vil til Norge på rom nummer 12. Det er mange som har familie, venner, bekjente av bekjente av bekjente, sånn at de har hørt om Norge. Så er det noen som ikke vet hvor de skal, men vi sier vi har en buss til Norge, og da sier de gjerne at de vil være med, sier Stian Eliassen fra Stavanger til NTB.
Han har vært på mottaket for å hjelpe til de siste dagene med å sende av gårde busser til Norge. Det går jevnlig busser til andre byer i Polen, Europa og til Norge.
Diana Poltaviets (20) har flyktet fra en liten by i Poltava-regionen i Ukraina sammen med broren, søsteren og moren. De tre siste dagene har hun hjulpet til som frivillig på mottaket, mens de har ventet på en buss videre til Norge.
– De fleste på rommet er kvinner med barn. Jeg antar at de vet noe om Norge, for de fleste skal besøke venner eller familie.
Det gjelder også henne selv. Familien har en venn i Haugesund, og hun har vært på besøk to ganger.
– Jeg liker landet veldig godt. Jeg har en drøm. Jeg vil ha et hus på Karmøy. Det er virkelig vakkert, jeg liker det. Så nydelig natur, sier hun.
Men mest av alt vil hun tilbake til Ukraina – helst så fort som mulig. Faren måtte bli igjen i landet, mens resten av familien dro.
– Det er vanskelig å få familien splittet. Og det er vanskelig å dra fra fedrelandet sitt. Jeg er patriot, jeg liker landet mitt, Ukraina. Og jeg vil komme tilbake når dette er over. Når vi kan feire seiersdagen. Jeg håper det blir snart.
