Foto: Jawad Al Saoud
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Om man er kristen, ateist, hindu, jøde, eller ikke-troende: nå er alle invitert til å ta avstand fra vold og urett, er hennes budskap.
– Etter Paris-terroren var det et sterkt behov for at muslimer skulle ta avstand fra en ugjerning utført i islams navn av ekstremister. Og på samme måte vet jeg det finnes mange nordmenn og ikke-muslimer som vil ta avstand og ta til motmæle mot de hatefulle stemmene som nå stempler syriske og andre flyktninger som en trussel, og som oppfordrer til vold. Sammen kan vi nå utgjøre en front mot både terror og rasisme, sier Ayoub til utrop.no.
Flere hundre likes
Frem til nå har siden til #Jegtaravstand på Facebook vokst i antall likes. Men det er andre ting som opptar Ayoub.
– Jeg tenker innholdet, hva kampanjen handler om er langt viktigere. Og derfor er det slik at den nå åpnes for alle.
I de nærmeste ukene skal Ayoub og hennes nettverk holde stand på Karl Johan, med et stort plakat hvor det står “Tør du å hilse på en muslim?”
– For oss er det stor spenning knyttet til dette. Et stadig verre ordskifte har sørget for økende hets mot flyktningene og større fare for, ikke bare hatprat, men hatkriminalitet. Vi ser nå at folk blir fysisk angrepet og at mottak blir satt i fyr.
Britiskinspirert
Slike kampanjer på sosiale medier har imidlertid eksistert lengre. Fra Storbritannia har vi blant annet #NotInMyName, som spredde seg som tørt gressild høsten 2014, etter at nyhetsmediene begynte å rapportere om herjingene til ekstremistgruppen Islamsk Stat/ISIS.
Budskapet var enkelt og greit: at man som britiske muslimer fordømte terrorgruppen ISIS, og gruppens misbruk av islams navn med sine terrorhandlinger. Her oppfordret man andre britiske muslimer til å vise en forent front og til å fordømme ISIS` handlinger.
Får spørsmål om drap er tillatt
Etter at Ayoub frontet kampanjen i høst har hun vært på TV, radio og aviser. Og for henne er det grunnet dagens debattklima enda viktigere å drive med hva hun ser på som “ren og skjær informasjonsarbeide”.
– Ofte får jeg spørsmål på sms, sosiale medier og mail om hevn og drap er tillatt og vanlig blant muslimer, og om hvordan vi kommer til å være mot ikke-muslimer etter at “vi har overtatt Norge”. Jeg ser behovet for opplysning som enormt. For det er ikke bare såkalte “rasister”, men også helt vanlige folk som sender inn meldinger.
Særlig i disse tider hvor det snakkes om bevisst skjuling av overgrepssaker i Sverige og Tyskland begått av minoritetsmenn; hvor viktig er fakta?
– Helt essensielt som verktøy for å bekjempe uvitenhet, som igjen kan lede til fordommer og hat mot “de andre”. Her handler det om å skape forståelse og ta opp utfordringer og problemer rundt det å være et mangfoldssamfunn på en saklig måte. Vi kan ikke lenger fortsette som vi gjør, sunni mot shia, flertallet mot minoriteter, eller troende mot ateist. Vi er nødt til å opptre som mennesker, og til å støtte hverandre, uansett, avrunder hun.
