- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
– Det er ikke bare et tøystykke. Hijab er min identitet, og nå tar de identiteten fra meg, sier Aliya Assadi.
17-åringen – som går med nikab, et slør som dekker ansiktet bortsett fra øynene – er en av utallige muslimske elever som har havnet i sentrum for debatten om hijabforbudet på videregående skoler i Karnataka.
Den er også blitt en opphetet debatt om det muslimske plaggets plass i det hindudominerte, men sekulære landet, og om muslimers rettigheter i India. Blant muslimer som føler de blir skjøvet ut på sidelinjen, oppfattes hijabforbudet som en opptrapping av en bekymringsfull hindunasjonalisme under statsminister Narendra Modis styre.
Muslimer utgjør bare 14 prosent av Indias befolkning, men med 1,4 milliarder innbyggere betyr det at India huser flere muslimer enn noe annet land bortsett fra Indonesia.
Mange av muslimene som går med hijab, ser på plagget som en religiøs plikt. Motstandere mener plagget er et symbol på undertrykking av kvinner. Dette avvises av hijabens forkjempere, som sier det betyr ulike ting for ulike folk, og også kan være et stolt uttrykk for muslimsk identitet.
Flere skoler fulgte etter eksempelet fra byen på Indias sørvestkyst, noe som førte til demonstrasjoner blant muslimske kvinner. Hindu-elever startet motdemonstrasjoner iført safranfargede sjal, en farge som er nært knyttet hinduismen og som brukes hyppig av hindunasjonalister.
På en skole ble en muslimsk jente møtt av gutter som ropte hinduistiske slagord. Selv svarte hun med å løfte en knyttet neve og rope «Allahu akbar» – Gud er stor.
I et forsøk på å dempe den anspente situasjonen ble delstatens skoler stengt i tre dager. Det styrende partiet BNP, som statsminister Modi også tilhører, forbød deretter hijab i alle klasserom. «Religiøse plagg» i statlige skoler «forstyrrer, likestilling, integritet og offentlig ro og orden», lød argumentet.
– Jeg er inder og muslim. Når jeg ser dette fra et muslimsk ståsted, ser jeg at hijaben min står i fare. Som inder ser jeg at verdiene i grunnloven er krenket, sier Aliya Assadi, som var en av saksøkerne.
Hindunasjonalister har publisert personlige opplysninger om henne, som har ført til en storm av trakassering på nettet. Hun har også mistet venner, som beskriver aktivismen hennes som muslimsk fundamentalisme.
En annen utestengt elev, som bærer hijab som et symbol på sin tro, sier meningene varierer også blant muslimske kvinner.
– Mange av vennene mine bruker ikke hijab i klassen. De finner styrke på sin måte, jeg finner styrke på min måte, sier 20 år gamle Ayesha Imtiaz. Hun mener forbudet er islamofobisk, skiller kvinner fra hverandre basert på religion og er i strid med indiske kjerneverdier om mangfold.
Kritikere av Modi sier India likevel har beveget seg jevnt og trutt bort fra sekularismen, og at det i dag er dyp splittelse langs religiøse skillelinjer. Statsministeren og andre regjeringsmedlemmer deltar ofte i hinduritualer og bønn på TV og gjør skillet mellom stat og religion mindre tydelig. Siden han kom til makten i 2014, har Modis regjering fått gjennom flere lover som motstanderne mener er muslimfiendtlige. BJP avviser beskyldningen om diskriminering.
Samtidig har oppfordringer til vold mot muslimer blitt vanligere og ikke lenger et fenomen som bare finnes i samfunnets ytterkant. Grupper som Amnesty og Human Rights Watch sier vi kan se hyppigere angrep på muslimer, som allerede er overrepresentert i Indias fattige områder og fengsler.
Mahesh Bailur i Hindu Jagran Vedike sier de ikke sto bak demonstrasjonene, men tilbød «moralsk støtte» til dem som demonstrerte med safranfargede sjal.
– I dag krever disse jentene å få med hijab på skolen. I morgen vil de be der, og til sjuende og sist vil de ha sine egne klasserom, hevder Bailur. 36-åringen gir dermed sin støtte til en diskreditert konspirasjonsteori om at muslimer planlegger å konvertere Indias befolkning og gjøre landet til en islamsk nasjon.
– Valget folk blir tvunget til å ta mellom utdanning og religion, er ikke et valg man skal være nødt til å ta i den alderen, sier hun.
Aliya Assadi sier hun og hennes kampfeller ikke har tenkt å gi seg.
– Vi er modige muslimske kvinner, og vi vet å kjempe for våre rettigheter.
