Foto: Eoghan Rice/www.trocaire.org
- Selger sex for å overleve - 20.04.2016
- Vil bli Miss Universe - 09.03.2016
- Forfatter med hjerte for de unge - 07.03.2016
UNE presenterte forrige uke en ny rapport om sin gjennomgang av praksis overfor familier med lengeværende barn. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) skriver på sine hjemmesider at de også har gått gjennom en del avgjørelser og mener at mange saker ikke blir vurdert slik regelverket sier. Bare i ni av 104 saker NOAS har gjennomgått fikk barn uttale seg direkte til de som avgjorde saken. Videre skriver NOAS at UNE stiller strengere krav til barn enn det regelverket tilsier.
– Forskriftsendringene innebar en klar forbedring, og det ble klargjort at barnets beste skulle vektlegges mer enn før. Dessverre ser vi ikke at regelendringene gjenspeiles i UNEs praksis, sier rådgiver i NOAS Mari Seilskjær.
Ikke godt nok vurdert
NOAS har skrevet en liste med konkrete eksempler for å gjøre det lettere å se på hvordan UNE praktiserer. Blant annet kommer det frem at barns funksjonshemning og behov for oppfølgning kan bli brukt som et argument mot å gi tillatelse.
– Vi ser at barnets beste fortsatt ikke blir godt nok vurdert og vektlagt. UNE bagatelliserer argumenter for å gi tillatelse, og legger avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn som ifølge regelverket ikke skal veie tungt. Mange av vedtakene er særdeles frustrerende lesning, sier Seilskjær.
UNEs hovedfunn er at 80 prosent av familiene har fått opphold, men NOAS påpeker at utvalget som brukes som grunnlag for beregning, er annerledes enn tidligere og at resultatet derfor ikke er riktig.
Mangelfull rapportering
NOAS mener at UNEs rapportering er mangelfull, og ikke tilfredsstiller avtalen mellom regjeringen og mellompartiene om at praksis skulle evalueres etter ett år.
– Vi savner en reell evaluering av praksis, slik partiene ble enige om da regelen ble innført. Nå har UNE gjennomgått og beskrevet egne vedtak, men uten å gå inn på mange av de mest problematiske sidene. Det gjenstår å gjøre en grundig vurdering og evaluering av nemndas praksis overfor disse barna, sier Seilskjær.
