– Moldova har bedt om hjelp for å håndtere flyktningstrømmen, og Norge vil stille opp, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse torsdag kveld.
Norge tar i første omgang sikte på å hente ut 2.500 personer fra Moldova. I tillegg vil Norge tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer, totalt om lag 2.750 personer.
Støre sier det er viktig at Norge, i likhet med andre europeiske land, bidrar i de felles europeiske ordningene for å hjelpe dem som er på flukt fra krigen.
– Mottak av flyktninger til Norge må skje i ordnede og kontrollerte former. Regjeringen må ha kontroll på sikkerheten, både til flyktningene og til Norge som land, sa Mehl.
Begrunnelsen er at det er viktig at myndighetene vet hvem som kommer til landet, og at vi må stoppe dem som ikke har gode hensikter. Det er viktig å forebygge at den kaotiske flyktningstrømmen kan brukes til å utnytte sårbare mennesker eller legge til rette for menneskehandel.
– Derfor fraråder vi privat henting av flyktninger, sa justisministeren.
– Personer som driver denne type virksomhet, tar på seg et stort ansvar for å vurdere hvem de tar med seg tilbake til Norge. Og de risikerer de også å ta med folk som ikke vil oss vel, sa Mehl.
De første pasientene som nå er overført til andre europeiske land, blant annet Italia, har vært kreftsyke barn med sine pårørende.
– De europeiske helseministrene er enige om å ta imot pasienter fra Ukraina. Norge har et ansvar og skal bidra, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
På sikt skal Norge ta imot 550 pasienter, men i første omgang tas det imot 100. Det er basert på tilbakemeldinger som helsevesenet har meldt inn av hva de har kapasitet til. Det er ikke kjent hvor lang tid det vil ta før de første pasientene vil være fremme i Norge.
Kjerkol har innkalt de regionale helseforetakene til møte fredag, der foretakene vil få i oppdrag å behandle pasienter som evakueres fra Ukraina og sikre nødvendig koordinering.
Norge har også tilbudt EU å frakte pasientene med fly – både til Norge og til andre sykehus i Europa.
Regjeringen vil om nødvendig gå til Stortinget for å be om økte økonomiske rammer i en tilleggsproposisjon, påpekte hun.
Det er ventet at regjeringen fredag vil legge fram en krisepakke i tilknytning til Ukraina-krisen som vil dekke forsvar, sivil beredskap, sanksjoner og flyktningsituasjonen.
Kjerkol vedgår at helsetilbud til både de ukrainske pasientene og andre som tas imot i ulike kommuner, også vil koste.
– Det er klart at dette vil koste, og vi er innstilt på at dette må vi betale for. Dette er vår del av den internasjonale dugnaden, sier hun.
