Foto: Privat/ skjermdump NRC video
– Hvor var denne gjestfriheten i 2020?, spør SV-politiker i bydelsutvalget for Søndre Nordstrand, Amada Anvar, i et debattinnlegg i Jeune. Hun sikter til at flere som var motstandere av at vi skulle ta imot syriske og afghanske flyktninger, nå ønsker ukrainere hjertelig velkommen.
Anvar trekker frem et eksempel fra 2020, da det var humanitær krise i Moria-leiren som i hovedsak bestod av syriske og afghanske flyktninger. Dette året ble det arrangert flere debatter, hvor spesielt FrPs Sylvi Listhaug, uttrykte sterk skepsis til å ta imot syriske og afghanske familier fra leiren.
Etter at norske politikere hadde diskutert i flere måneder hvor mange flyktninger vi burde hente fra Moria-leiren, brøt det ut en brann som ødela store deler av den allerede overbelastede flyktningleiren. Dagen etter brannen, konkluderer regjeringen med at vi burde hente 50 flyktninger fra Moria leiren. Ikke alle i regjeringen var enige i dette
– Vil det å brenne ned leiren der man bor være en inngangsbillett for å komme til europeiske land?, spurte Listhaug som ifølge VG ikke ville ta imot én eneste flyktning fra den nedbrente leiren.
Hun foreslo heller at vi skulle sende mer midler til Hellas, hvor Moria-leiren befinner seg.
Åpne armer vs. piggtrådgjerder
Amanda Anvar er en av flere politikere som mener at å hente 50 barn og foreldre fra Moria i 2020, ikke var nok. SV-politikeren sier til Utrop at hun synes det er bra at folk nå ønsker å ta imot flyktninger, men at hun reagerer på forskjellsbehandlingen av flyktninger.
– Når det skjer en humanitær krise i Yemen, Syria og Afghanistan, for å bare nevne noen, er reaksjonen å stenge dem ute fra Europa med piggtrådgjerder og dehumanisering. Nå derimot, er det en selvfølge at vi skal ta imot ukrainere med åpne armer.
Flyktninger utsatt for politivold og korrupsjon
I 2015 og 2016 ble flere flyktninger fra blant annet Afghanistan, Syria og Irak møtt av piggtrådgjerder, gummikuler og politivold ved grensene til flere europeiske land.
På denne tiden tok kampene mellom Taliban og Afghanistans NATO-støttede regjeringshær flere sivile liv. Mange afghanere ble tvunget på flukt, men volden tok ikke slutt. I 2016 møtte Utrop flere afghanske flyktninger på et gatekjøkken i den bulgarske hovedstaden Sofia, som fortalte om grov politivold og korrupsjon.
– Politiet tar passene våre og krever penger for å få dem tilbake. Det har skjedd flere ganger. De har også slått oss med batong, sa den afghanske flyktningen Abdul Mathir til Utrop.
Samtidig som han forteller dette, kom bulgarsk politi inn på og tok passet hans. Han måtte betale 80 euro, det siste han hadde igjen, for å få tilbake passet sitt.
Asif, en annen av de afghanske flyktningene Utrop møtte i Sofia, snakket norsk. Han hadde bodd i Norge i seks år, og arbeidet på et bilverksted i Drammen før han ble tvangsreturnert til Afghanistan i 2014. To år senere måtte han ut på flukt for andre gang.
– Vi velger å se bort
Anvar skjønner at Ukraina er nærmere Norge, men påpeker at Middelhavet ikke er så mye lenger unna:
– Vi har mulighet til å hente mennesker som kommer over Middelhavet, men vi konkret velger å se bort ifra disse.
Selv er hun datter av en tidligere flyktning fra Iran.
– Jeg har alltid hatt et personlig engasjement for at vi skal ta imot flere flyktninger, fordi jeg har en far som har flyktet fra krig i Iran. Det at jeg har vokst opp her, er bare flaks. Jeg ser rundt meg, og ser at vi har så mye ressurser: Vi har plass, et etablert system, og en frivillighet som mer enn gjerne ønsker å ta imot når det oppstår kriser som sender mennesker på flukt. Likevel er vi så restriktive.
– Folk har like lite skyld i det som skjer, uansett hvor de flykter fra
Anvar påpeker at det er en åpenbar dobbeltmoral i hvordan de ulike flyktningene omtales.
– Å være et barn på flukt fra Syria eller Afghanistan, er like grusomt som å være et barn som er på flukt fra Ukraina. Menneskerettighetsbrudd som skjer andre steder i verden er like grusomme og uakseptable andre steder i verden, som de vi ser nå i Europa. Folk har like lite skyld i det som skjer, uansett hvor de flykter fra.
– Du nevner at den humanitære krisen er like stor i Afghanistan og Syria som den er i Ukraina; Hvorfor tror du at regjeringen velger å gi opphold til flere ukrainere enn flyktninger fra det globale sør?
– Det handler åpenbart om at Ukraina-krisen påvirker norsk sikkerhetspolitikk. Og, det er i Europa; det er mennesker som vi kan lettere sammenligne oss med. Statsministeren i Belgia sa noe som jeg er veldig uenig i, og som jeg mener er dypt rasistisk. Han sa: “Dette er ikke flyktninger slik som vi er vant til, det er mennesker med utdanning. Dette er mennesker som er ettertraktet og høyt utdannet i landet sitt.”
Anvar mener den belgiske statsministerens ord, er en uriktig og urettferdig måte å omtale flyktninger fra land i sør.
– Det handler om hvordan vi ser på mennesker i det globale sør. Altfor mange ser på det globale sør som områder hvor det bare er krig, og uten mennesker med ambisjoner. Dette verdenssynet er ikke nyansert.
– Må være vondt å se hva slags dyp rasisme som ligger til grunn for denne forskjellsbehandlingen
– Hvilken effekt tror du denne forskjellsbehandlingen har på nordmenn med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika?
– Jeg kan bare se for meg hvor skuffende og vondt det må være å se hva slags dyp rasisme som ligger til grunn for denne forskjellsbehandlingen. Som jeg sier, så er det ikke noen forskjell på hvordan det oppleves å flykte fra Ukraina og flykte fra Syria. Du har uansett sett familiemedlemmer blitt drept og hjem blitt ødelagt, eller opplevd andre traumer.
Anvar understreker at denne rasismen finnes i hele Europa. Hun viser til at flere utenlandske studenter, arbeidere og asylsøkere, møtte på flere hindre i flukten fra Ukraina på grunn av hudfargen sin.
– Man ser jo også rasismen i flukten fra Ukraina, hvor mennesker med en annen opprinnelig bakgrunn ikke kommer igjennom.
Les også: – Jo mørkere hudfarge du hadde, desto lenger måtte du vente
Les også: — De lar ukrainere passere, men ikke oss
– Over 80 millioner mennesker var på flukt i verden før Russland angrep Ukraina
Leder for Unge Sentrum, Simen Bondevik, anklaget FrP-leder Sylvi Listhaug for å ta til orde for at Norge må ta imot en betydelig mengde flyktninger fra Ukraina, samtidig som hun ønsker full flyktningstans fra resten av verden.
– Å sette flyktninger opp mot hverandre på denne måten er utrolig skadelig. Hvor var Listhaugs engasjement for å hjelpe mennesker i nød når Moria-leiren brant ned?, spør Bondevik i innlegget.
Han kaller Listhaug og FrPs politikk for “selektiv solidaritet:
– Solidariteten for mennesker på flukt kan ikke stoppe ved Europas grenser. Over 80 millioner mennesker var på flukt i verden før Russland angrep Ukraina. Disse 80 millioner menneskene har et like stort hjelpebehov nå som for to uker siden, skriver Bondevik i debattinnlegget.
– Mer krevende å integrere flyktninger fra en helt annen kulturkrets
FrPs innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, mener at kritikken mot FrP er helt malplassert.
– Vi har vært klar hele tiden på at flyktninger må løses i nærområdene. Nå er det krig i vårt nærområde, og da stiller vi selvsagt opp for de som må flykte fra Putin sin brutale invasjon. Vi hadde også forventet at land i vårt nærområde stilte opp hvis vi ble invadert, som de gjorde under andre verdenskrig, sier Wiborg til Utrop.
Han mener at Anvars og Bondeviks kritikk bærer preg av naivitet, og påpeker at vi har integreringsutfordringer i Norge.
– Kritikken bærer også preg av naivitet, når en ikke er villig til å innse at det er mye mer krevende å integrere flyktninger fra en helt annen kulturkrets enn vår egen. Vi har integreringsutfordringer i Norge blant en rekke innvandrergrupper, som fører til utenforskap og store offentlige utgifter som verken er bærekraftig på kort eller lang sikt. Det er veldig kostbart å ta imot flyktninger fra resten av verden, og derfor er det langt bedre for de over 80 millioner flyktningene i verden at støtten fra Norge går til nærområdene der en kan hjelpe langt flere.
– FrP mener Norges hjelp til flyktninger i nærområdene må styrkes
– Hvilke konkrete tiltak ble gjennomført for å bedre situasjonen til flyktninger i nærområdene rundt konfliktområder da FrP var i regjering, og hvilke konkrete tiltak mener du Norge burde gjennomføre for å styrke bistanden til disse nærområdene?
– FrP mener Norges hjelp til flyktninger i nærområdene må styrkes. Vi foreslo derfor i vårt alternative statsbudsjett å gi over en milliard kroner ekstra til flyktninger i nærområdene. Nå foreslår vi at Norge gir fem milliarder kroner for å hjelpe ukrainske flyktninger som er internt fordrevne eller er i nabolandene, for å unngå en humanitær katastrofe.
Les også: Frp ber om grensekontroll på grunn av flyktningstrømmen fra Ukraina
