I bloggen skriver Doremus følgende:
– Denne fremskrivningen tar utgangspunkt i at 5.000 innvandrere ankommer Norge i 2015, og hvor mye ekstra skatteinntekter og offentlige utgifter dette genererer frem til år 2100. I dette regnestykket forsøker man altså å ha ta med alle effekter (innenfor de kategoriene av utgifter/inntekter som man ser på) som en slik innvandring utløser innenfor denne tidsperioden – ikke kun knyttet direkte til de 5.000 tenkte personene, men også til de andre- og tredjegenerasjons innvandrerne som er etterkommerne av denne opprinnelige gruppen. Og SSB-forskerne bak rapporten har gjentatte ganger understreket at de altså har gått bredere til verks enn å kun se på hvor mye hver enkelt førstegenerasjonsinnvandrer koster.
– Når NRK benytter SSBs tall på 4,3 millioner kroner i nettoutgift pr. person, så er dette altså hvor mye hver enkelt flyktning, og hans eventuelle barn, og deres eventuelle barn, kommer til å koste det offentlige innenfor denne perioden på totalt 86 år. (I tillegg har man oppjustert kostnadene for syrere, ut fra premisset om at de har lavere sysselsetting enn den gjennomsnittlige ikke-vestlige innvandrer.) Men i sin redegjørelse skriver NRK tvert imot (min uth.) at
Beregninger basert på data fra Statistisk sentralbyrå viser at en ikke-vestlig innvandrer i løpet av sin levetid i gjennomsnitt får 4,3 millioner kroner mer i støtte fra staten, enn personen bidrar med i skatt.
– hvilket altså er en kategorisk feilaktig beskrivelse av hva SSB faktisk har beregnet.
Nøyaktig hva som er de faktiske livsløpskostnadene for én innvandrer – uten å ta hensyn til etterkommere – er et spørsmål SSB fortsatt jobber med å finne et fasitsvar på. Men en forenklet utregning (tabell 1 her) viser at en 25-årig ikke-vestlig innvandrer antas å koste (gjennomsnittlig) 1,3 millioner kroner frem til sin død.
NRK har tatt utgangspunktet i SSBs mye omtalte fremskrivninger av offentlige utgifter/inntekter ved innvandring (for ulike landgrupper).
På oppdrag fra Utrop har også NyAnalyse sett på tallene for ett enkelt år og konkluderte med at Norge ville tjene på innvandring.
Schafer skriver i bloggen at forskjellige regnestykker gir forskjellige svar:
Realiteten er imidlertid at alle disse tallene bygger på omtrentlig samme kostnadsanslag. Grunnen til de store forskjellene er – nok en gang – at de er beregnet ut fra ulike tidsperspektiver.
Støres 2 milliarder er kostnaden for de to årene (2015 og 2016) hvor man planla å faktisk hente disse flyktningene; departementets 10 milliarder er beregnet over en 5-års periode, og Finansavisens 43 milliarder tar utgangspunkt i SSBs frem-til-2100-fremskrivninger. (Hadde Tvedt hatt lyst til å liste opp enda flere ulike tall, kunne han tatt med NRKs bruk av tallet 20 milliarder for en 10-årsperiode.)
Det er selvsagt legitimt å påpeke at de laveste tallene, som kun ser på et begrenset tidsrom, underkommuniserer de langsiktige totalkostnadene. Men da må man faktisk forklare hvorfor man ender opp med ulike tall i ulike sammenhenger – ikke bare slenge vilt ulike tall opp i luften for skape inntrykk av et totalt beregningskaos.