Forklarer trafikk på fjorten språk

En studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at innvandrere ofte tar med seg kunnskap om trafikk fra sitt opprinnelsesland. Det er vanskelig å kjøre bil i Norge når man er fra et land med andre kjøre- og trafikkforhold, og føreopplæringen i Norge kan oppleves som krevende på grunn av språk, kommer det fram. Studien viser også at innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort.

Dette håper Statens vegvesen å forbedre gjennom et nytt prosjekt.

– Vi fokuserer på bedre formidling av trafikksikkerhet til alle. Statens vegvesen vil aktivt jobbe med å tilpasse informasjon for andre grupper enn majoritetsbefolkningen. Alle våre brukere skal ha lik tilgang og brukervennlighet til informasjon og tjenestene som vi tilbyr, det er vårt overordnede mål.

Der jeg kommer fra, ler de av deg hvis du tar på deg bilbelte.

Dette forteller Umar Ashraf, som er kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen, Region Øst. De jobber for øyeblikket med å lage informasjon om trafikksikkerhet til minoritetsbefolkningen i Region Øst.

– Vi vil jobbe med dette ved å benytte oss av oversettelse og ved å samarbeide med organisasjoner som allerede jobber med minoritetsbefolkningen, sier Ashraf.

Digitalt materiell
Staten Vegvesen har oversatt generell info om trafikksikkerhet og aktuelle kampanjer til 14 språk, som også blir lagt ut på nett. Brosjyrer med oversettelse kommer til å være et verktøy ikke bare på trafikkstasjonen, det vil også bli tilgjengelig på f eks skoler og helsestasjoner.

1. april var det workshop for minoritetsorganisasjoner på Risløkka trafikkstasjon. Da var organisasjoner og personer med tilhørighet til mangfoldsfeltet invitert til å delta i planleggingen av kommunikasjonsarbeidet som Statens vegvesen Region Øst nå starter overfor minoritetsbefolkningen.

Vegvesenet fokuserer på tre områder nå i starten av prosjektet: bruk av bilbelte, barn i bil og yrkessjåfører. Innvandrere, utenlandske sjåfører og minoritetsspråklige utgjør en stor del av yrkessjåførene på norske veier. I tillegg har de valgt å oversette informasjon om førerkort og bruk av tolk til førerprøver.  

– Veldig mange regler
Utrop er nysgjerrig på innvandreren i gata mener. Vi møter to menn fra Kurdistan på en kafé i det som kanskje er den mest mangfoldige gata i Oslo, Brugata. 

De to mennene vil gjerne snakke om trafikk, men ønsker ikke å få bilde eller navn i avisen. 

– Jeg forstår jo at det er mye fokus på sikkerhet her i Norge, og det er jo kjempebra! Men det er vanvittig mange regler og unødvendige ting å huske på. Som for eksempel parkering og bompenger. Og så er jo veiene altfor små, sier “Ahmed”.

– Den største forskjellen mellom trafikken i mitt hjemland, Kurdistan, og Norge er veiene, skyter “Ali” raskt inn. 

– På hvilken måte?

– Veiene i Kurdistan er bedre og større. Men der er det ingen regler, så folk kjører som de vil, sier “Ahmed”.

– Tror du det er lettere å kjøre i Kurdistan, da?

– Jeg tror det er lettere og tryggere å kjøre i Norge fordi alle følger reglene. Så alle vet hva de skal gjøre.

Veien til førerkortet
“Ali” har førerkort og kjører bil. “Ahmed” har ikke førerkort, men har veldig lyst på lappen.

– Det er teoridelen som er vanskelig for meg. Det er mange spørsmål og jeg har prøvd å ta testen, men da fikk jeg det ikke til.

– Hvorfor det?

– Jeg er ikke flink til å lese, derfor blir det en stor utfordring. Her er det mye å huske på.

– Vet du at du kan bruke tolk?

– Ja, men det hjelper lite når jeg ikke er så god til å lese.

“Ali” har en lignende erfaring med det å ta teoriprøven. Han fikk førerkortet for fem år siden.

– Jeg måtte ta den fem ganger før jeg til slutt fikk det til. Norsk er jo ikke mitt morsmål, og så er det veldig mye å huske på.

– Hvordan fikk du det til slutt?

– Jeg gjettet svarene og fikk heldigvis rett, sier “Ali” og ler.

Han legger til at han satt stor pris på kurs på trafikkstasjonen.

– Det er bra å lære av nordmenn fordi de vet systemet og reglene. Jeg betaler gjerne penger for å lære av nordmenn. Men i blant kommer språket i veien. Jeg husker at jeg ikke klarte å forstå alle begrepene.

“Ali” har barn, noe som gjør at han er ekstra opptatt av sikring i bilen.

– Mine barn har barnesete og jeg er forsiktig når jeg kjører med dem i bilen. Der jeg kommer fra bruker de ikke bilbelte. De ler av deg hvis du tar på deg bilbelte, jeg er glad for at det ikke er sånn i Norge.

Først i Region Øst

Informasjon og språk er viktig, kan vi konkludere ut fra samtalen med “Ahmed” og “Ali”.

Statens vegvesen satser i første fase av sitt prosjekt på å nå ut til til minoritetsbefolkningen i Region Øst. Basen er Risløkka trafikkstasjon i Groruddalen. Der skal det holdes kurs for de ansatte om kulturforståelse, og brosjyrer og annet kampanjemateriell skal bli gjort tilgjengelig på flere språk. 

– Vi planlegger også en internasjonal dag med flere spennende eventer. Grunnen til at vi i første omgang fokuserer på hovedstaden, er at her er det høyest antall minoriteter. 33 prosent av befolkningen i Oslo er minoriteter. Med tiden vil det være aktuelt å utvide prosjektet til andre deler av landet, sier Ashraf.