Foto: Kirkens Bymisjon
20 prosent av par med små barn bor trangt, mens 14 prosent av enslige forsørgere med små barn gjør det, ifølge Statistisk sentralbyrås boforholdsstatistikk for 2021. Det er størst trengsel for flerfamiliehusholdninger med barn, som i tilfeller med flere generasjoner under samme tak. Der er andelen 29 prosent.
– 32 prosent av husholdninger med tre barn eller mer bor trangt, mot 4 prosent av husholdninger uten barn. I Oslo er forskjellen enda større. Der bor 59 prosent av husholdninger med tre barn eller mer, trangt, mot 8 prosent av husholdninger uten barn, sier Mathias Killengreen Revold i SSB i en pressemelding.
SSB definerer trange boliger som tilfeller hvor antall rom i boligen er mindre enn antall personer, én person bor på ett rom, eller der antall kvadratmeter per person er mindre enn 25 kvadratmeter.
– 13 prosent bor trangt i Oslo, 11 prosent i Trondheim og 8 prosent i Bergen. I Oslo er andelene høyest i bydelene med mange studentboliger, sier Revold.
I studentkommunen Ås bor hele 16 prosent av husholdningene trangt.
– Lavinntektshusholdninger bor trangere og leier oftere enn husholdninger med høyere inntekt. Blant den firedelen av husholdninger med lavest inntekt bor 13 prosent trangt. I firedelen med høyest inntekt gjør 2 prosent det samme, sier Revold.
Mottakere av bostøtte eller sosialhjelp bor trangt, mens trygdemottakere under 67 år og alderspensjonister gjør ikke det.
Innvandrere klart overrepresentert
SSB forklarer overrepresentasjonen delvis med at flere innvandrere bor i tettbebygde strøk, men også i byene er innvandrere overrepresentert i statistikken.
