Foto: Claudio Castello
Opptil 10 millioner mennesker er på flukt fra krigen. De fleste av disse er i Ukraina, mens 3,6 millioner har forlatt landet, sa Støre (Ap) på regjeringens pressekonferanse om krigen i Ukraina fredag ettermiddag.
Norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022. Det er sju ganger flere enn antallet som blir bosatt i norske kommuner i et normalår.
Regjeringen vil i den forbindelse sette av 5 milliarder til å skaffe flere mottaksplasser for ukrainske flyktninger. Neste fredag fremmer regjeringen forslag for Stortinget.
Ekstraordinær bevilgning
– Det skal sikre at vi har beredskap for den voksende flyktningkrisen. Nå er det viktig at ukrainerne som kommer til Norge, registrerer seg. Dette er nødvendig for å få tilgang til arbeidsmarkedet, skolegang for barn, D-nummer og tilgang til offentlige tjenester, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
I tillegg skal kommunene kompenseres for utgifter til flyktningkapasitet som ikke blir brukt. Kompensasjonsordningen vil bli regnet ut ifra antall plasser som ikke blir brukt, og kommunene vil få 50.000 kroner per ubrukte plass.
Regjeringen foreslår også å videreføre tilskudd kommunene kjenner fra før, som for eksempel integreringstilskudd.
Registreringen skal gå raskere
Flere har kritisert håndteringen av registreringen av flyktninger for å gå for tregt. Det tas nå grep for å sikre at dette får raskere.
Mehl påpeker at dagens mottaksapparat ikke har vært dimensjonert for den flyktningstrømmen vi nå ser.
– Jeg forstår at folk er frustrert over ventetiden. Men på kort tid er det gjort mye. Politiet har opprettet 18 registreringssteder i åtte ulike politidistrikter og jobber intensivt med dette, sier Mehl.
Dessuten effektiviserer UDI nå saksbehandlingen ved å fatte vedtak med en automatisert løsning, opplyser Mehl.
Hun håper det vil forkorte ventetiden for mange.
Regelverket tilpasses
Regjeringen vil også vurdere tilpasninger i regelverket for at kommunene skal kunne ta imot de mange menneskene som kommer.
– Alle departementene ser nå på behovet for justeringer i sine regelverk, og Justis- og beredskapsdepartementet vil etter planen sende ut en felles høring i begynnelsen av april, sa Støre.
– Her må det arbeides hurtig, men også grundig, la han til.
I tillegg må mange ordninger og tjenester dimensjoneres annerledes nå enn før krigen i Ukraina brøt ut.
– Det vil blant annet gjelde tilbud om boliger, skole- og barnehagetilbud og helse- og omsorgstjenester. Derfor vil regjeringen se på nødvendige tilpasninger i regelverket for at det skal være praktisk mulig for kommunene å ta imot mange flyktninger på så kort tid, og samtidig kunne gi dem gode tilbud, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Skole, barnehage og jobb
Planen er at ukrainerne skal reise hjem igjen så snart det er mulig, sa Støre.
– Når dette blir, vet vi ikke. Det som er klart, er at de skal ha det trygt og bli inkludert i vårt fellesskap mens de er her, sa Støre.
– Barn skal gå på skole, være i barnehage, leke med andre barn, lære og utvikle seg. Studenter skal så langt det lar seg gjøre fortsette studiene sine på norske læresteder, og voksne skal raskest mulig ut i arbeid og aktivitet i samfunnet vårt, sa han.
– Det vil bli krevende, men det finnes ikke noe alternativ, sa han.
(©NTB)
