Foto: Flickr
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
I folkehelseprofilrapporten har FHI for første gang analysert hvor stor andel av befolkningen i hver enkelt bydel som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
NRK har samlet tallene fra de ulike bydelene og funnet ut følgende:
Oslo har 32 prosent innvandrerbefolkning, og de største interne forskjellene. Med 53 prosent innvandrerbefolkning har Stovner 3,3 ganger større innvandrerandel enn Nordstrand (16 prosent). Frogner er den bydelen med størst vekst i innvandrerandel, fra 21,7 prosent i 2010 til 27,5 prosent i 2015.
Bergen har 16 prosent innvandrerbefolkning, og også store interne forskjeller. Årstad (25 prosent) har 2,3 ganger større innvandrerandel enn Ytrebygda og Åsane (11 prosent). Arna, byens minste bydel, har mer enn doblet sin innvandrerandel mellom 2010 og 2015 – fra 7 prosent til 14,3 prosent.
Trondheim har 13 prosent innvandrerbefolkning, og små bydelsvise forskjeller, med mellom 12 og 16 prosent innvandrerandel. Østbyen har størst vekst. Siden 2010 har innvandrerandelen økt fra 8,3 til 11,5 prosent.
Stavanger har 22 prosent innvandrerbefolkning, og små bydelsvise forskjeller, med unntak av Storhaug. Storhaug har 31 prosent innvandrerandel, en vekst på 7,7 prosentpoeng siden 2010.
Lokalpolitikk og prisnivå avgjørende
Svein Blom, forsker i Statistisk sentralbyrå, har jobbet mye med bosettingsmønstre for innvandrere i Norge, spesielt i Oslo.
Han mener det er vanskelig å peke på en enkeltårsak til konsentrasjon av innvandrerbefolkning, men sier hovedforklaringene er prisnivå og historisk anseelse av områder.
– I Bergen betraktes jo visse bydeler som mindre attraktive enn andre. Litt mindre byer, som Trondheim og Stavanger, har en tendens til å utvikle mindre ytterpunkter. Det er som en lov, nærmest, at man i mindre byer får mindre sosiale forskjeller, sier Blom til NRK.
– Lokalpolitikerne kan til en viss grad også påvirke ved å bestemme hvor de legger kommunale boliger, legger han til.
– Glad for kartlegging
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) er glad for at FHI nå går mer detaljert til verks i folkehelsekartleggingen.
– Når myndighetene og helsetjenestene skal planlegge og tilrettelegge gode tjenester, er det viktig å vite hvor mange eldre, hvor mange barn, hvor mange på sosialstønad og også hvor mange med innvandrerbakgrunn som bor i de enkelte bydelene, sier prosjektleder i Nakmi, Ragnhild Storstein Spilker, til NRK.
