– Jeg er glad for at EU har laget en plan mot menneskehandel som vi nå skal innføre, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB etter det ekstraordinære møtet mellom EUs justis- og innenriksministre.
– Vi ser at massefluktsituasjoner er et nav for menneskehandel. Mange sårbare mennesker trenger tak over hodet, penger, mat og trygghet. Da er det lett for personer som vil dem vondt, å utnytte det, sier hun.
I tillegg skal Europols overvåking av situasjonen forbedres. Ministrene ble også enige om en plan om å koordinere mottak av barn fra Ukraina, ifølge en uttalelse fra EU-kommisjonen.
Planer for overføring og registrering av enslige mindreårige flyktninger er under utvikling.
Mehl har tidligere advart om at risikoen for menneskehandel har økt med flyktningkrisen i Ukraina. Politiet i Norge har derfor forsterket overvåkingen på grensen.
Justisministeren vil ikke bekrefte eller avkrefte om det er aktuelt å styrke grensekontrollen i Norge. Hun viser til at det krever store ressurser.
– Vi må avveie om det er riktig tiltak, sier Mehl.
Hun legger til at regjeringen følger situasjonen nøye, og at ulike tiltak vil bli vurdert framover.
Også Danmark er opptatt av å hindre kriminelle i å ta seg over grensene og har i likhet med Norge advart egne innbyggere mot å reise til Ukraina for å hente flyktninger til hjemlandet.
– Jeg tok opp på møtet at Norge forventer at man raskt kommer i gang med overføring, og vi håper at flere land vil stille opp, sier Mehl til NTB.
Blant de resterende landene har Frankrike og Tyskland sagt seg villige til å hente 2.500 flyktninger hver.
– Det er kun Moldova som har bedt om bistand i form av å overta flyktninger. Det er snakk om et av Europas aller fattigste land. Når de har bedt om bistand, mener Norge det er viktig å hjelpe til, sier Mehl.
Justisministeren understreker at det er viktig at frivillighet ligger til grunn når det kommer til å hente flyktninger.
I tillegg til overføring av flyktninger, henter Norge 550 ukrainske pasienter sammen med deres nærmeste familiemedlemmer gjennom MEDEVAC. Totalt er det snakk om 2.750 mennesker.
Over 3,8 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden krigen med Russland brøt ut 24. februar i år. 2,2 millioner av dem har krysset grensen til nabolandet Polen, mens hundretusener har reist til Romania, Slovakia og Ungarn, samt Moldova, som ikke er EU-medlem.
EU-ministrene ble tidligere denne måneden enige om å ta i bruk et massefluktdirektiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Norge gikk kort tid etter inn for en lignende ordning.
Overfor NTB gir ikke justisministeren noen detaljer om hvordan overføringen av flyktninger fra Moldova blir gjennomført, men hun sier at registrering og kontroll på flyktninger blir viktig i tida framover.
– Flere EU-land tok opp dette, og EU jobber med et system for det, sier Mehl.
Et forslag fra EUs innenrikskommissær Ylva Johansson om å lage en indeks med oversikt over hvilke medlemsland som har kapasitet til å ta imot flere mennesker, ble godkjent på møtet mandag.
Systemet skal gjøre fordelingen «noe mer rettferdig,» sier Tysklands innenriksminister Nancy Faeser etter møtet.
Den nye plattformen skal gjøre det enklere for europeiske regjeringer å utveksle informasjon om nyankomne flyktninger, for dermed å gjøre det enklere for dem å få tilgang til den kollektive beskyttelsen.
Justisminister Mehl sier at Norges regjering allerede har åpnet for å ta imot flere flyktninger.
– Det har vært et viktig tema å se på hvordan man kan fordele byrdene, både gjennom overføring av flyktninger, men også i forbindelse med de økonomiske byrdene, sier Mehl.
Justisministeren anslår at det er om lag 10.000 ukrainske flyktninger i Norge. Litt over 6.000 er registrert.
– Dette er en krise i utvikling. Tallene kan fortsatt bli massivt høyere, sier Mehl.
– Hvis utviklingen går i negativ retning, skal vi fortsatt gjøre det vi kan for at både flyktningene som kommer hit, og vi som allerede er her, skal ha det godt. Men vi må ha med oss at dette er en enorm krise som vi kommer til å merke, fortsetter hun.
