- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
- Tyskland: Merz går til valg på skattelettelser og redusert innvandring - 18.12.2024
– Det er viktig for Norge at vi kommer raskt i gang med å hente flyktninger fra Moldova gjennom initiativet vi er med på her, sier Mehl, som mandag er i Brussel for å delta på et ekstraordinært møte mellom EUs justis- og innenriksministre.
– Norge har bedt om å få en liste med flyktninger vi kan hente, sier Mehl.
Hun viser til at Norge har sagt ja til å ta imot 2.500 flyktninger fra Ukrainas naboland Moldova.
– Det er viktig at vi bistår med det som er nødvendig, med å kontrollere identiteten og bistå når de skal hentes til Norge, sier justisministeren på vei inn til møtet.
Over 3,8 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden krigen med Russland brøt ut 24. februar i år. 2,2 millioner av dem har krysset grensen til nabolandet Polen, mens hundretusener har reist til Romania, Slovakia og Ungarn, samt Moldova, som ikke er EU-medlem.
EU-ministrene ble tidligere denne måneden enige om å ta i bruk et massefluktdirektiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Norge gikk kort tid etter inn for en lignende ordning.
Nå må ministrene ta stilling til hvordan dette direktivet skal gjennomføres i praksis. En rekke spørsmål skal ryddes av bordet, blant annet knyttet til finansiering av medlemsland som tar imot flyktninger fra Ukraina, transport av disse innad i EU, samt styrking av EUs yttergrenser for å unngå menneskehandel.
Ifølge Faeser har EU allerede kommet til en enighet om dette. Hun sier at Tyskland ikke ønsker å utfordre denne enigheten ved å «forholde seg rigid til kvoter», skriver nyhetsbyrået DPA.
På spørsmål om hvordan Norge vil forholde seg til eventuelle flyktningkvoter, viser Mehl til at regjeringen alt har åpnet for å ta imot flyktninger til Norge.
– Norge er ikke medlem av EU og er opptatt av at vi sammen med andre europeiske land skal diskutere hvordan vi kan sikre en fordeling av byrden. Det handler om den økonomiske byrden det er for landene som har fått den største belastningen av flyktninger til nå, sier hun.
Justisministeren vil ikke bekrefte eller avkrefte om det er aktuelt å styrke grensekontrollen i Norge. Hun viser til at det krever store ressurser.
– Vi må avveie om det er riktig tiltak, sier hun.
Også Danmark er opptatt av å hindre kriminelle i å ta seg over grensene og har i likhet med Norge advart egne innbyggere mot å reise til Ukraina for å hente flyktninger til hjemlandet.
– Vi i Danmark skal være sikre på at de som slippes inn på dansk territorium ikke utgjør en sikkerhetstrussel. Derfor trenger vi en felles, europeisk registrering på yttergrensen, sier utlendings- og integreringsminister Mattias Tesfaye på vei inn til ministermøtet.
Tysklands innenriksminister Nancy Faeser og Polens innenriksminister Mariusz Kaminski skal sammen ha foreslått en fast utbetaling på 1.000 euro (tilsvarende drøyt 9.500 kroner) for hver flyktning et land tar imot, viser et tekstutkast gjengitt av nyhetsbyrået DPA.
– Vi må i dag komme fram til en finansiering som er tilstrekkelig. Uten tilstrekkelig finansiering blir det vanskelig for våre land å implementere massefluktdirektivet, sa Bilotaitė på vei inn til møtet mandag.
