Foto: Flickr/Ronny-André Bendiksen
Ifølge en ny rapport fra SSB er det store forskjeller på inntekten mellom eldre innvandrere, og eldre uten innvandrerbakgrunn.
– Høyest inntekt har eldre innvandrere fra Norden og øvrige Vest-Europa med lang botid, mens eldre som har kommet på grunn av flukt og med kortere botid har klart lavest inntekt. Mange eldre innvandrere er sterkt overrepresentert nederst i inntektsfordelingen sammenlignet med eldre uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder spesielt for flyktninger, men også for flere grupper som har innvandret på grunn av arbeid.
Kjønn har også mye å si, ifølge statistikken.
– Vi finner også en langt større andel uføretrygdede i alderen 60-66 år både blant innvandrerkvinner og -menn sammenlignet med den jevnaldrende øvrige befolkningen.
Flere eldre, lavutdannede og lavlønnede
Norges befolkning blir betydelig eldre i årene fremover, ikke minst vil andelen eldre innvandrere øke, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Noen av innvandrerne har fylt 100 år.
Tidligere undersøkelser har vist at innvandrere har dårligere livskvalitet enn øvrig befolkning (Barstad, 2018; Støren, Rønning & Gram, 2020; Rønning & Støren, 2021), mens andre studier, etter å ha kontrollert for andre egenskaper som har betydning for livskvalitet, finner at innvandrere skårer høyere på livskvalitet enn den øvrige befolkningen (Barstad, 2016; Bobowik, Basabe & Pacz, 2015).
Ifølge forskning.no vil Norge om 20 år ha nesten tre ganger så mange innvandrere i aldersgruppen 55 til 66 år, sammenlignet med i dag. En stor andel av disse vil være lavt utdannet.
Skulle mange av disse etter hvert godt voksne innvandrerne blir stående utenfor arbeidslivet, vil det få negative konsekvenser for skatteinntektene i Norge, og kunne påvirke ulikheten mellom grupper i samfunnet, advarer NIBR-forskerne Astri Syse og Marianne Tønnesen.
– Fokuset i integreringspolitikken bør rettes mot dem som er litt eldre og som allerede har vært her lenge, oppfordrer Tønnesen.
Fokus på struktur
Leder for MiRA-senteret, Fakhra Salimi, sier fattigdom blant innvandrer- og flyktninger, særlig kvinner kommer fortsatt til å øke på grunn av strukturell diskriminering.
– I januar 2021 ble ordningen som sikret flyktninger full minstepensjon som alderspensjonister og uføretrygdede, avviklet. Dermed har flyktninger bare rett på en prosentandel av minstesatsen til uføretrygd og alderspensjon. Fra samme dato ble også botidskravet forlenget fra tre til fem år for å kunne få en rekke stønader. Stønad som enslig forsørger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon.
Ifølge Salimi vil innskjerpede krav på velferdsytelser kommer til å øke fattigdom blant flyktninger, særlig de som har kommet til landet i voksen alder.
– En kvinnelig flyktning ikke kan få stønad som enslig forsørger før hun har bodd fem år i Norge, og en ufør ikke har rett til uføretrygd før etter fem års botid. Gruppene som rammes av de skjerpede kravene er de gruppene som norske utlendingsmyndigheter har innvilget rett til opphold.
– Se på utfordringene
Skal man løse problemet bør myndighetene tenke på at flyktninger- og innvandrere, særlig kvinner har sammensatte utfordringer.
– Mange sliter med dårlig helse og flere har vanskeligheter til å komme inn i arbeidslivet. Det er viktig at styresmaktene ser på eldre innvandrernes komplekse livssituasjonen og finne helhetlige løsninger. Forskjellsbehandling i velferdsytelser må også fjernes slik at alle borgere får like rettigheter som er kjernen i norsk velferdsstat.
Oftere minstepensjonister
Styreleder i den Italienske Foreningen, og tidligere styremedlem i Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo (RIO), Antonio Domenico Trivellino, har i årevis engasjert seg for eldre innvandrere.
Trivilino sier han merker seg to ting med førstegenerasjonsinnvandrerne som er i de eldste aldersgruppene.
– Innvandrerne i de eldste gruppene har ofte drevet med tungt kroppsarbeid, hvor de har hatt liten medvirkning på forholdene på arbeidsplassen, hatt mye fysiske belastninger og lite fritid. Et godt eksempel er folk som har jobbet flere tiår i rengjøringsbransjen. Oftere ender de opp som uføretrygdede minstepensjonister med helseproblemer og trang økonomi, sammneliknet med folk uten innvandrerbakgrunn, eller som ikke jobber i tunge yrker.
Norsk-italieneren sammenlikner mange av disse førstegenerasjonsinnvandrernes situasjon med eldre norske majoritetskvinner.
– Innvandrerne overtok mange av de samme tunge fysiske jobbene som ble gjort av lavutdannende norske kvinner, og jeg ser liknende livssituasjon helsemessig og pengemessig. Jobbene har ofte blitt ansett som typiske lavstatusjobber, som fører til høy helsebelastning.
– Gi folk en høyere minstepensjon
For Trivellino finnes det lite annet å gjøre fra den norske statens side, enn at minstepensjonen økes.
– Ofte kommer også mange av innvandrerne i en periode midt i livet, hvor de allerede har mistet flere arbeidsår, og vil uansett ende opp med en lav pensjon. Staten må rett og slett ta et tak her, og sørge for at en spesiell utsatt gruppe i samfunnet får tryggere økonomi.
I tillegg er den strenge norsk pensjonspraksisen noe som ofte gjør at eldre innvandrere ikke får levd ut deler av pensjonstilværelsen i opprinnelseslandet, hevder han.
– Mange utenlandske arbeidstakere har kommet til Norge etter å ha jobbet lenge i andre land og ofte har de, for land utenfor det europeiske økonomiske området eller land med bilaterale avtaler med Norge, ikke oppnådd rett til pensjon. Ofte, til tross for at de har opparbeidet deler av pensjon, er ikke pengene de får nok til å leve i et så dyrt land som Norge.
– Folk får ikke en hel fullpensjon
Leder i Internasjonal helse- og sosialgruppe, Tayyab M. Choudry, ser på det finansielle gapet mellom eldre med og uten innvandrerbakgrunn som vanskelig å håndtere.
– Vi har en del eldre som lenge ikke har vært klar over egne pensjonsrettigheter. Så har man også problemstillingen rundt botid og utdanningsnivå.
Grupper som tyrkere og pakistanere er spesielt utsatte, mener han.
– En del har opplevd at når de utvandret i voksen alder så gikk de fra en uformell arbeidsmarked, ofte uten pensjonsrettigheter, til å starte fra scratch. Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, som har EU-tilknytning, får i motsetning en delpensjon.
Han mener staten må sørge for en god minstepensjon, slik at man tetter gapet mellom eldre innvandrere og eldre uten innvandrerbakgrunn.
– Her burde man blant annet vurdere husbankstøtte og andre tiltak. En del eldre sliter også med språkproblemer, slik at de ikke får optimal økonomisk veiledning.
