- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
«Europa og EU/Schengen-samarbeidet er i en alvorlig situasjon. Vi kan i løpet av kommende halvår få en omfattende krise, hvor migrasjonskrisen og flere andre negative forhold samlet utløser betydelige politiske og institusjonelle tilbakeslag».
Slik åpner det ti sider lange dokumentet, som er unntatt offentlighet, «Flukt og migrasjon til Europa og Norge 2016. Scenarier, konsekvenser, tiltak», datert 28. januar.
Notat med pessimistisk tone
Notatet, som er utarbeidet av avdelingsdirektør John Mikal Kvistad i Europa-avdelingen og seniorrådgiver Morten Aasland i Region-avdelingen, er gjennomgående pessimistisk. Blant annet lister man opp følgende mulige konsekvenser av flyktningekrisen:
– Splittelse nord-sør og øst-vest i EU, nasjonalistisk og anti-EU-politikk i regjeringskontorene i viktige land i Øst-Europa.
– Anslag på 5-600.000 uregistrerte /udokumenterte flyktninger/migranter inn i Europa siste år. Dette er urovekkende tall med tanke på sikkerhet, svart økonomi, m.m.
– Komplisert forhold til Europas to viktige randstater – autoritært ledede og nasjonalistisk- orienterte Tyrkia og Russland, som begge er involvert i militære konflikter på eget territorium eller i naboland og som har makt over Europa når det gjelder migrasjon
– Politisk polarisering og styrking av ytterliggående krefter
Norge skjermet sålangt
Notatet slår videre fast at også Norge har vært relativt skjermet så langt fordi ankomsttallene er lavere og det “ikke finnes innvandringskritiske krefter av betydning til høyre for regjeringen”.
Situasjonen kan, ifølge notatet, endre seg ved en ny høy tilstrømning denne våren:
«Norsk opinion er neppe mentalt forberedt på migrasjonskrisens fulle tyngde. Det gjelder også kostnader og konsekvenser for andre budsjetter og politikkområder. Det kan bli vanskelig å unngå økt arbeidsledighet og økte sosial- og velferdsutgifter i valgåret 2017».
Kritisk til VG-publisering
Henrik Thune, assisterende direktør i Norsk ressurssenter for fredsbygging stiller i en kronikk i Aftenposten imidlertid spørsmål ved hvorfor notatet ble lekket akkurat nå.
– Notatet dreier seg om noe ganske annet enn det VGs sak utgir seg for. Dette dreier seg om to dyktige enkeltmenneskers egne innspill og synspunkter, i en analyseprosess. Notatet er hverken mer eller mindre «sant» eller «autoritativt» enn en mengde av andre offentlige analyser eller forskningsrapporter, men står og faller på forfatternes personlige kvalifikasjoner, som det meste annet som blir skrevet her i verden, skriver han i kronikken.