Kirkene i lille Moldova er fulle av flyktninger

Av
KPK
-
Disse ukrainske flyktningene, mor og tre barn, holder til i en umøblert leilighet der norske Tommy Thunheim og familien fikk hjulpet dem med mat og andre nødvendighetsartikler.
Foto: Privat
Ingen land har tatt imot flere Ukraina-flyktninger i forhold til folketallet enn fattige Moldova. Midt i strømmen står familien Thunheim som gjør det de kan for å hjelpe.
KPK
Latest posts by KPK (see all)

– Daglig kjører det busser med flyktninger forbi huset vårt. Gatene er fulle av ukrainske biler, og mange av flyktningene har også kommet til fots. De første ukene kom det flere hundretusen over grensa, og fortsatt kommer det nye hver dag. I starten kom de fleste kun i det de sto og gikk i. De var helt avhengige av hjelp, sier Tommy Thunheim.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har Moldova tatt imot 260.000 flyktninger. Dette tilsvarer 10 prosent av landets befolkning og rekord i Europa. I tillegg har mange ukrainere flyktet gjennom Moldova på vei til Romania.

Moldoviske nordmenn

Thunheim kommer fra Orre på Jæren, mens kona Tanya er fra Moldova. De møttes i Frikirken på Bryne og er utsendinger derfra. De siste 12 årene har de bodd i den moldoviske hovedstaden Chisinau, og barna Samuel (9) og Evelin (7) snakker både russisk og norsk.

Folk i Moldova stiller opp. Det gjør også familien Thunheim som i to uker har hatt en ukrainsk familie på flukt boende hos seg, her flankert av Tanya og Tommy Thunheim.
Foto : Privat

Siden 2012 har familien drevet organisasjonen Encourage Moldova, som i hovedsak arbeider for å støtte moldovere som selv ønsker å hjelpe andre. Ekteparet arbeider som misjonærer, med mange nordmenn som støttespillere.

– En del av det vi gjør nå, er mer direkte hjelp. Vi kjører ut mat og klær, undertøy og sokker som folk bare hadde med ett skift av. Da trenger de hjelp, sier Thunheim.

Vil vekk

Mange nordmenn kjenner kun Moldova som deltakerland i Eurovision Song Contest. Med bare rundt 2,6 millioner innbyggere og lite verdiskaping utenom vinproduksjon, blir landet fort glemt blant de europeiske nasjonene. Etter at jernteppet falt og landet ble selvstendig, har det vært en enorm utvandring. Rundt 30 prosent av befolkningen har forlatt landet som regnes som Europas fattigste.

– Det er et enormt fattig land, og folk bruker alle måter de kan for å komme seg vekk herfra. De er vokst opp med en tankegang om at «her er det ikke godt nok» og at landet vil forbli fattig. I dag regner en med at omtrent 60 personer flytter ut av landet hver dag, sier Thunheim til Kristelig Pressekontor.

Ut av fattigdom

Nå har landet havnet midt i kaoset. Myndighetene har ikke ressurser til å håndtere den store mengden flyktninger fra Ukraina. Derfor er de helt avhengige av at vanlige folk hjelper til.

– Ikke langt fra oss er det et stort konferansesenter som er stappfullt av flyktninger. Det er ikke nok sengeplasser. Det er ikke en gang sitteplasser nok til alle, sier Tommy Thunheim.

De ukrainske flyktningene er etter lang ventetid ved grensa nødt til å gå minst en mil før de når nærmeste tettsted. Forfrosne mødre med små barn går langs veiene uten å vite hvor de skal. Thunheim er imponert over hvordan moldovere stiller opp tross egen fattigdom.

– Folk har hoppa i bilene og kjørt til grensa for å plukke opp folk. På vei tilbake ringer de rundt og spør om noen har anledning til å ta inn flyktningene. Folk som ikke har så mye fra før, betaler av egen lomme. På grunn av høye bensinpriser har de egentlig ikke råd til å kjøre, men nå har de sett at de er ikke så fattige likevel. De kan hjelpe andre i nød, sier Thunheim.

Stappfulle kirkebygg

Han forteller om et konstant behov for hjelp.

De første ukrainske flyktningene hadde bare det de sto og gikk i da de kom til mottaket i Moldovas hovedstad Chisinau.
Foto : Privat

– Jeg har flere ganger dratt til togstasjonen for å finne folk som trenger noe, og vi har selv hatt en familie boende hos oss i to uker, sier jærbuen.

I prinsippet skal flyktningene få tildelt hjelp og mat, men kvinner med små barn som sitter i leiligheter og hus på landsbygda kommer seg ikke dit maten deles ut. Likevel får de gitt beskjed om at de trenger hjelp. Mobilselskaper gir ut sim-kort med gratis data og ringetid for flyktningene, og restauranter lar dem spise gratis. Kirker har opprettet egne callsenter som tar imot henvendelser og formidler behovene videre. Thunheim har inntrykk av at særlig kristne menigheter og enkeltpersoner har mobilisert i et omfang en ikke har sett før.

– Det finnes nesten ikke et kirkebygg som ikke har flyktninger nå. De slipper inn folk langt over evne og tar inn mennesker i tro og håper det skal gå bra. Der skillene mellom ulike trossamfunn før har vært markante, har en nå mobilisert på tvers. Teologien er redusert til å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, sier Thunheim og siterer Jakobs brev.

– Det er et Guds mirakel, sier han.

Verdens største vinkjellere

Under sovjettiden hadde hver stat sin spesielle rolle. Mens Ukraina var brødkorga, var Moldova vinflaska. Landet skryter i dag av to turistattraksjoner: Verdens største vinkjeller og verdens nest største vinkjeller.

– Landet har ikke så mange andre ressurser enn jordbruksjord. Det er ingen olje og ingen gass, og landet er avhengig av russisk energi. Men selv om folk lever fattigslig, er de veldig glade i lystige lag. De sparer ikke på noe når de samles, men har mye mat på bordet, synger og danser, beretter Thunheim.

Flyktningene kommer i biler og busser, men mange må også ta seg fram på beina. Disse kvinnene og barna deres var slitne etter 20 timer på reisefot og sovnet i bussen da de ble hentet.
Foto : Privat

Organisasjonen han driver, Encourage Moldova, ble startet etter at et barnehjem hadde bruk for en minibuss for å ta med barn på tur. Familien Thunheim startet kronerulling for å få bussen på plass.

– Styrken vår er at vi kan hjelpe enkeltmennesker og små organisasjoner med helt små prosjekter. For myndigheter og store organisasjoner tar det lang tid å mobilisere, mens små og frivillige organisasjoner er mer fleksible. Vi ønsker særlig å hjelpe dem som selv ønsker å hjelpe andre uten at de har så mye ressurser til det. Det er de som gjør noe uansett og hjelper ut fra en hjertemotivasjon. Da er det ekstra meningsfullt å bidra, sier han.

Kjenner folk på begge sider

Som et tidligere sovjetland har Moldova en sterk russisk tilknytning. Gjennom sovjettiden kommuniserte man på russisk. Dermed er også morsmålet russisk for mange i Moldova.

– Nesten alle her, også vi, har familie, venner eller slektninger både i Ukraina og Russland, og vi kjenner mennesker som nå står midt i krigen. Det gjør situasjonen komplisert og vanskelig. Krigen går veldig inn på folk, og vi kjenner det selv på kroppen. Hvordan skal en forholde seg til det når en har folk på begge sider? spør Thunheim som uansett fortsetter å hjelpe dem som trenger det mest – med god støtte fra Norge.

FAKTA

Moldova

  • Moldova regnes som Europas fattigste land og ligger øst for Romania. Det grenser i øst til Ukraina og har derfor fått en stor strøm av flyktninger derfra.
  • Historisk var hoveddelen av dagens Moldova en del av Romania, men ble etter 2. verdenskrig okkupert av Sovjetunionen. Ved oppløsningen av unionen i 1991 ble landet selvstendig.
  • Landet har omkring 2,6 millioner innbyggere, et antall som går nedover på grunn av stor utvandring.
  • Levestandarden i Moldova er så lav at landet er avhengig av ulike former for bistand utenfra. Blant dem som hjelper til, er den lille organisasjonen Encourage Moldova som ledes av nordmannen Tommy Thunheim og hans moldoviske kone Tanya.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER