Foto: Claudio Castello
Etter fem og et halvt års botid i Norge og to års skolegang for barnet, fikk den nigerianske familien endelig avslag på oppholdstillatelsen. Vurderingen Utlendingsnemndas (UNE) la til grunn var at barnet risikerte «klientifisering» i Norge, skriver Nettavisen.
Begrunnelsen for at utsendelse til Nigeria var å foretrekke formulerte UNE slik:
«Det er lite sannsynlig at (x) vil få noen form for behandling eller spesialoppfølging i Nigeria (…). Derimot er toleransen for annerledeshet generelt langt høyere i Nigeria enn i Norge, hvilket kan tilsi at (x) vil kunne ha et bedre sosialt liv i hjemlandet – på tross av en slik diagnose»
NOAS: – Annen standard for utenlandske barn?
Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) peker overfor Nettavisen at det ikke forelå noen tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.
– Vi kan ikke begripe hvilket faglig grunnlag Utlendingsnenmda har for å komme med en slik vurdering. Det virker som om man legger til grunn en helt annen standard for utenlandske enn for norske barn i sine vurderinger, sier Austenå til Nettavisen.
For lite ivaretakelse av barns rettigheter
Sammen med Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Fellesorganisasjonen har NOAS i et brev til partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) påpekt at barnas rettigheter fortsatt ikke blir godt nok ivaretatt i Utlendingsnemndas praksis.
Organisasjonene mener at forskriftsbestemmelsen fra desember 2014, en forskriftsendring som forbedret regelverket for lengeværende barn, ikke speiles i Utlendingsnemndas praksis. Dette står i skarp kontrast til UNEs egen konklusjon fra januar i år.
«Den økte andelen omgjøringer sett i sammenheng med begrunnelsen i vedtakene, tilsier at hensynet til barnets beste og barnas tilknytning generelt sett er tillagt større vekt enn under tidligere praksis», lød UNEs egen konklusjon.
