Norge slutter seg til Haagkonvensjonen

 
Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor
Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 vil styrke samarbeidet med andre land i foreldrekonflikter og barnevernssaker på tvers av landegrenser. Ap-politiker Elvis Chi Nwosu kaller tilslutningen "et stort fremskritt", og undres hvorfor dette ikke ble gjort tidligere.

Konvensjonen får virkning fra 1. juli 2016. Konvensjonen legger til rette for samarbeid og informasjonsutveksling mellom konvensjonsstater om enkeltsaker, og har over 40 tilsluttede medlemmer, inkludert alle EU-landene.

– Barnevernstjenestene får nå virkemidler som vil lette håndteringen av barnevernssaker med tilknytning til andre land. Sentralmyndigheten vil kunne bistå den kommunale barnevernstjenesten i dialogen med utenlandske myndigheter. Dette gir verktøy som gjør at flere saker kan løses til barnets beste, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (bilde) ifølge regjeringen.no.

Gir lettere prosess
Horne er glad for at Norge slutter seg til konvensjonen. For eksempel vil en barnevernssak kunne overføres fra Norge til en annen konvensjonsstat dersom en slik løsning er til barnets beste.

– Konvensjonen legger til rette for at forelder og barn fortsatt kan ha samvær og kontakt selv om barnet og den andre forelderen flytter til et annet land. Konvensjonen bidrar også til å forebygge barnebortføring ved at konflikten om foreldreansvar, bosted og samvær kan løses, slik at barnet kan få en mer stabil langvarig omsorgsløsning, sier Horne.

– Fremskritt, men ikke mere
Lokalpolitiker i Oslo Arbeiderparti, Elvis Chi Nwosu, har i årevis vært engasjert på barnevernsfeltet. Utrop sender Nwosu pressemeldingen med nyheten om at Norge tilslutter seg Haag-konvensjonen, noe han kommenterer på følgende måte:

– Jeg ser ikke de helt store endringer, men det er et stort fremskritt at Norge faktisk skal vurdere fosterhjemsplasseringer i andre europeiske land.

Foto: Arkiv.
Foto : Alejandro Decap

Samtidig undrer han seg på hvorfor dette ikke har blitt gjort før hvis man hadde “barnets beste” i tankene.

– Temaet har vært på agendaen ihvertfall i en tiårsperiode. Det er lett å la seg blende av mange forslag til endringer i år, men de berører ikke de underliggende problemet etter min mening, sier Ap-politikeren til utrop.no