Foto: Greg Khng
Ni av ti som er dømt for vold mot barn i Oslo tingrett de siste tre årene har minoritetsbakgrunn, kunne Aftenposten nylig fortelle.
Av de 89 som er domfelte, var sju etnisk norske.
Tallene stemmer imidlertid ikke helt med bildet Oslo krisesenter har, fastslår daglig leder Inger-Lise W. Larsen ved Oslo krisesenter.
– På dagsenteret vårt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller søker tilflukt i eget nettverk. Disse kvinnene og barna blir også utsatt for vold, som innvandrerkvinnene og deres barn. Forskjellen er at den vold de utsettes for ikke etterlater merker, sier Larsen til Aftenposten i en sak som tar for seg flere mulig forklaringer på at vold i etnisk norske hjem går under radaren til politi og påtalemakt.
Bakgrunn
Om familievold
Familievold er når en partner tar kontroll over den andre partnerens atferd, følelser og valgmuligheter. Eksempler på dette kan være at den ene partneren utsetter den andre for fysisk vold, psykisk terror, seksuelt misbruk, økonomisk misbruk, sosiale begrensninger og ødeleggelse av eiendom eller kjæledyr. Andre ord for familievold kan være partnervold, mishandling og vold i nære relasjoner.
Uansett hvilket ord vi bruker er familievold et sosialt problem hvor en persons eiendom, integritet og helse er i fare som et resultat av en partners oppførsel.
Hvor vanlig er det med familievold?
I Norge har åtte prosent opplevd å bli utsatt for grov vold fra minst en forelder før de er 18 år. Andelen barn som i løpet av sin oppvekst har vært vitne til grov vold mot enten mor eller far er seks prosent (Mossige 2007).
Familievold forekommer på tvers av alle hudfarger, religioner, etnisk bakgrunn og innen alle økonomiske klasser.
(Kilde: statensbarnehus.no)
