Foto: IOM
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Seks av ti nordmenn mener vi burde ta imot flere flyktninger enn det vi gjør i dag, noe som er en klar oppgang fra tidligere målinger, ifølge samfunnsforskning.no.
– Dette funnet reflekterer den hjelpeviljen som vi har sett rundt om i Norge de siste ukene, sier forskningsleder Jan-Paul Brekke ved ISF.
Forskningslederen har gjennomført undersøkelsen sammen med Audun Fladmoe, som en oppfølging av Integreringsbarometeret.
– Fra nå av blir det viktig at norske myndigheter kommuniserer godt med alle deler av samfunnet som stiller opp for de som kommer.
Folk følger med på nyhetene
Ifølge Integreringsbarometeret fra 2015 var det stor entusiasme i den første fasen av flyktningstrømmen, men så forsvant entusiasmen etterhvert som ukene gikk.
Nå tror likevel Brekke at hjelpeviljen vil fortsette.
– Hele ni av ti følger med på nyheter om flyktninger fra Ukraina hver dag, og syv av ti gjør det flere ganger om dagen.
– En grunn til dette er at fluktårsaken er så tydelig. Folk ser at krigen driver folk på flukt. Det er kvinner og barn fra Ukraina, et land i Europa, og føles nært for folk i Norge.
Flere titusen ankommer
Norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022, det er syv ganger flere enn antallet som blir bosatt i norske kommuner i et normalår.
– Norge har gitt midlertid kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at de skal reise hjem til sitt eget land når det blir mulig, men de skal ha det trygt og bli inkludert i vårt fellesskap mens de er her. Barna skal gå på skole og i barnehage, studenter skal kunne fortsette studier på norske læresteder så langt det er mulig. Voksne skal raskest mulig ut i arbeid og aktivitet i samfunnet, sier statsminister Jonas Gahr Støre ifølge regjeringen.no.
Godt rustede kommuner
Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunenes sentralforbund (KS), Helge Eide, mener norske kommuner er godt rustet til å ta imot flyktninger.
Eide forteller om både fordeler og ulemper for en liten kommune ved å ta inn mange flyktninger.
– Hvert eneste menneske som kommer representerer en berikelse i form av sin erfaring og mulighet til å delta i det lokale fellesskapet. Samtidig er det ingen tvil om at å gi et godt integreringstilbud representerer utfordringer for kommunene, sier han til NRK.
Flere kommuner i nord håper flyktninger fra Ukraina også kan styrke folketallet.
– Hvis vi klarer å integrere flyktninger her og bosette dem på en god måte, så tror jeg at det er en ressurs for distriktene, sier fungerende ordfører i Honningsvåg, Tor Mikkola, til NRK.
Grunnholdning hos flertallet
Janne Heltberg fra Moriabevegelsen sier undersøkelsen gjenspeiler det Moriabevegelsen lenge har oppfattet som en grunnholdning hos flertallet i det norske folk.
– Nå håper vi disse ferske tallene når politikerne våre og at de fremover i større grad handler i samsvar med folkets ønske. Grusomhetene som avsløres daglig i Ukraina har gjort det mer åpenbart for folk hvor viktig det er å ta vare på uskyldige mennesker som rammes av krig, uansett etnisitet, geografi, kjønn, religion og legning, forteller hun til Utrop.
Europa har de senere årene fått tilnavnet Festung (Festning) av flere journalister og mediehus, en tittel som man skal skamme seg kraftig over, mener hun.
– Som medmennesker må vi ta vare på de aller mest sårbare. Som FN-medlem må vi beskytte retten til å søke asyl. Som stat må vi aldri glemme at dette også kan ramme oss.
