Foto: Wikimedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Khan er den britisk-pakistanske arbeiederklassegutten som i morgen kan vinne hele det politiske kongerike i en verdens mest kosmopolittiske og inflytelseserike byer.
For det er i multikulturalismens London at muslimen Khan kjemper om ordførervervet med de konservatives kandidat, jødiske Zac Goldsmith. En av de andre kandidatene, Ankit Love, har familiebakgrunn fra Kashmir, mens den avtroppende ordføreren, Boris Johnson, har tsjerkessisk blod via sin farfars familie, som måtte flykte fra Ataturks Tyrkia.
45-årige Khan har ledet på meningsmålingene foran hovedmotstanderen Goldsmith siden i fjor høst. På flere av de siste målingene har han ledet med ti prosentpoeng foran Goldsmith, og det vil sees på som en stor overraskelse om Goldsmith skulle ta seieren.
Likevel er det ingen som fester på forhånd i Labour-leiren. England er fotballens hjemland, og som i fotballen kan også politikken overraske. Som i 1992, da meningsmålingene ga Labour fordel hele veien, men hvor de konservative tilslutt trakk det lengste strået.
Klasse fremfor etnisitet
Mens her hjemme ble det diskutert opp ned på spalteplass og sosiale medier om Oslo kunne ha en muslimsk ordfører i Shoaib Sultan. I London er det helt annereledes. Khan er ikke “muslim-politikeren”, men har istedet klart å selge seg selv som en samlende figur for London by. Stadig flere London-boere har fått det tøffere økonomisk under det nåværende sparetiltaksstyret (austerity rule) som har preget den britiske hovedstaden – og resten av landet den siste tiden. Etter åtte år med Boris Johnson og konservativt styre er man klare for nye impulser.
Kanskje er det i den atypiske politikeren Khan det store flertallet av London-boere kjenner seg i? Khan har nemlig bakgrunn som menneskerettighetsadvokat, og siden 2005 vært parlamentsmedlem for valgkretsen Tooting i Sør-London. Han var en av åtte barn, hvor faren var bussjåfør og moren syerske. I et land med store klasseforskjeller og mindre tillit mellom “den store massen” og de “få priviligerte” blir klassetilhørighet nesten viktigere enn religion og etnisitet. Goldsmith og Johnson kommer selv fra priviligerte familier, og det merkes kanskje mer på parti- enn hudfarge.
Venstrevridning og antisemttismeanklager
I et land (og en hovedstad) med sterkt økende økonomiske forskjeller har politikken fått radikale dreininger. Labour gikk etter valgnederlaget i 2015 vekk fra det blairistiske sentrum-venstre-standpunktet, og i stedet omfavnet det som kalles for “grasrotvenstre”. Ikke siden Michael Foots dager på 80-tallet har partiet hatt en så sterk venstrevridning.
Under lederskapskampen, som ble vunnet av Labours ytre venstre, støttet Khan den nåværende partilederen Jeremy Corbyn, en uttalt NATO-motstander, kritiker av USAs og Vestens politikk og sterk venn av venstreradikale regjeringer verden over. Koblingen har under valgkampen blitt brukt av de konservative. Khan har blant annet blitt knyttet til venstreekstreme pro-palestinske grupper. Siste ukers avsløringer om flere antisemittiske episoder med Labour-politikere involvert har også vært en belastning i hans kandidatur.
– Jeg har kjempet mot ekstremisme i hele mitt liv, var Khans svar på Twitter på anklagene.
I morgen vil det vise seg om han kan bli historisk.
