Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I sin grønne uniform møtte han Utrops utsendte medarbeider på KIWI-skolen på Lier. Han har nettopp snakket på en rapportlansering om mangfold på sin arbeidsplass og hvordan det er å få opplæring på en kjedeskole av dette slaget.
Rapporten det er snakk om heter Rustet for arbeidslivet som KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy overleverte til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) i april. I rapporten skriver KIWI at det offentlige kan lære mye av private kjedeskoler som KIWI-skolen, og at skolegang ved kjedeskoler bør gi fagbrev.
For Alnobani og hans nærmeste ble KIWI-skolen springbrett til et bedre liv i Norge.
Hvilken utdannelse man har og hvor man kommer fra, er ikke så viktig.
– Familien min og jeg kom til Norge i 2009 som flyktninger og fikk opphold året etter. KIWI ønsket meg og min familie velkommen fra første dag. Takket være det fikk jeg meg en utdannelse og en lederjobb, noe jeg aldri hadde trodd var mulig da jeg flyktet fra Syria.
Var målbevisst
Alnobani fikk etter opplæring først jobbe deltid, og så heltid. Nå er han nestsjef på en av Norges største KIWI-butikker på Ligosenteret.
– Fra den første dagen jeg tok på meg den grønne uniformen hadde jeg et mål: om å engang kunne håndtere en hel butikk med ansatte.
– Hvordan har KIWI tilrettelagt slik at du kom så langt som å bli assisterende butikksjef?
– Her har det vært mye støtte og oppbakking fra både kolleger, sjefer og nestsjefer hele veien. Folk har terpet på språket, og hver dag har jeg fått klare retningslinjer for hvordan jeg skal gjøre en best mulig jobb. Å føle seg velkommen og inkludert har ført til at jeg trives. Alle har like muligheter her på KIWI, sier Alnobani til utrop.no.
Fikk godord av Virke-sjef
Under sin tale understreket Virke-direktør Vibeke Madsen styrkene til kjedeskolemodellen.
– Vi har sagt lenge at kjedeskoler bør gi fagbrev. De kobler opplæring til oppgaver på en svært god måte, og er også anerkjent av forskere som en systematisk utdanning. Jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig. Det bør være en selvfølge, sa Madsen til forsamlingen i Lier.
Til utrop.no sier KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy at man jobbet med denne rapporten i rundt 20 år.
– Vi merker at det er interesse fra samfunnet rundt oss for hva vi gjør nå, har gjort inntil nå og vil gjøre videre når det gjelder kjedeskolen, og de 10.000 som har vært med på laget og gjennomført ulike jobbkurs.
I Drammensområdet har 36 prosent av de ansatte har flyktning- og innvandrerbakgrunn, får vi opplyst via KIWI-sjefen. Samtidig er det helt andre faktorer enn etnisk bakgrunn som påvirker rekrutterings- og ansettelsesprosessene.
– Vi ser etter hva slags innstilling den enkelte har, og hva man vil og ønsker fremfor hva man er. Hvilken utdannelse man har og hvor man kommer fra, er ikke så viktig. At man vil gjøre en god jobb for oss og opptrer lærevillig er det vi verdsetter mest, avrunder Bjørkøy.
FAKTA:
Rapporten Rustet for arbeidslivet tar for seg fire konkrete utfordringer med dagens arbeidsliv og utdanning i Norge, spesielt for yrkesfag og butikkfag: 1) en for teoritung skole, 2) et stadig tøffere arbeidsliv, spesielt for dem med «annerledes bakgrunn», 3) butikkyrkets lave status og 4) lite samarbeid mellom det offentlige og private når det kommer til yrkesfag.
I rapporten skriver KIWI hvordan kjedeskoler i småskala bidrar til å møte disse utfordringene, før de oppfordrer myndighetene til å tilrettelegge for kjedeskolemodellen.
Her kan du lese rapporten: https://issuu.com/kiwinorge/docs/rustet_for_arbeidslivet_kiwiskolen
