- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Nå inviterer han til den historiske første konferansen om minoritetsspråklige medier, ifølge en pressemelding.
Siden 1979 har ulike minoritetsspråklige medier dukket opp i Norge. Av forskjellige grunner har de eksistert i kortere eller lengre tid. Det er ikke til å legge skjul på at en gradvis nedtrapping av statlig støtte er en av hovedårsakene til trange tider for denne mediegruppen. Det var også grunnen til at for eksempel Bosnisk Post med Dzevad Tasic i spissen måtte stenge døren høsten 2015. Da ble avisen lagt ned etter vellykket drift i 20 år.
Om de ulike, og mange stemmene
Under konferansen den 28. april vil det bli en bred presentasjon av hvilken betydning mediene har for de minoritetsspråklige gruppene i Norge og hvilke konsekvenser tapet av medier har for innvandrerne. Representanter fra innvandrergrupper vil legge fram sine medieerfaringer.
Leder for Mediemangfoldsutvalget, direktør Knut Åmås i Fritt Ord, vil sette de minoritetsspråklige mediene inn i det totale mediemangfoldet. Professor Elisabeth Eide vil i sitt foredrag sette søkelyset på hvor viktig det er for et samfunn å høre mange stemmer tale.
Konferansen som er den første i sitt slag i Norge, støttes av Fritt Ord og Bergesenstiftelsen. Den holdes i lokalene til Høgskolen i Oslo og Akershus og avsluttes med en paneldebatt hvor Stortingspolitikere deltar sammen med representanter for UDI og Norsk Presseforbund.
