– Det er ingen garanti for at det ikke kan oppstå lignende problemer i Norge, men jeg tror det er lite sannsynlig, i hvert fall slik situasjonen er nå, sier Grete Brochmann, migrasjonsforsker og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
I påsken brøt det ut voldsomme sammenstøt mellom politi og demonstranter i Norrköping og Linköping i Sverige.
Natt til mandag var det nye opptøyer i bydelen Rosengård i Malmö. Politiet ble møtt av steinkastende ungdommer, og en skole og flere biler ble påtent.
26 politifolk og 14 sivile skal ha blitt skadd i helgens opptøyer.
– Dette er boområder med store sosiale problemer og latente konflikter, sier Brochmann.
Gjengkriminalitet er også mer fremtredende i Sverige enn i Norge, påpeker professoren. Hun viser til at det svenske politiet selv har koblet opptøyene til kriminelle gjenger.
Sveriges rikspolitisjef Anders Thornberg har sagt at politiet kjenner igjen flere av bråkmakerne. Politiets teori er at gjenger står bak deler av uroen, og at myndighetene er det egentlige målet.
– Dette er opplagt alvorlig. Politiet kaller det selv en trussel mot rettsstaten og demokratiet og bruker veldig sterke ord, sier Brochmann.
– Jeg tror helt klart dette vil få følger. Det kommer til å bli et mye sterkere fokus på politiets angrepsmåte og ressurser, og på forebyggingsarbeid i disse boområdene – litt avhengig av hvilke grupper man tror står bak, sier hun og fortsetter:
– Det er store spørsmål det er snakk om, og det er ingen tvil om at svenske myndigheter og det svenske samfunnet må ta dette på alvor.
Opptøyene i Sverige oppsto i kjølvannet av flere aksjoner der den danske politikeren og høyreekstremisten Rasmus Paludan planla og gjennomførte koranbrenninger.
Brochmann tror Paludans aksjoner har bidratt til å tenne en gnist i deler av det svenske samfunnet som alt er preget av sosial uro.
– Det kan over tid ha ført til at man ikke har tatt tak i ulmende problemer fordi det har vært for kontroversielt å snakke om, sier Brochmann.
Dette er nå i endring, mener hun.
– Denne gangen fikk vi raskt vite hva politiet antok om bakgrunnen til dem som var involvert i opptøyene.
Hun kaller det en nødvendig utvikling.
– Jeg tror faren for økt polarisering hadde vært større hvis Sverige ikke hadde tatt denne diskusjonen, sier Brochmann.
