Foto: Flickr.com
- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
– Dødeligheten varierer mellom ulike innvandrergrupper, etter landbakgrunn, botid og sosioøkonomiske kjennetegn, men ingen grupper har en høyere dødelighet enn den øvrige befolkningen, står det i den nye rapporten til SSB.
Alder og botid står for mye av forklaringen for den lave dødeligheten, ifølge rapporten.
– Innvandrere som var yngre, ugifte og barnløse hadde lav dødelighet sammenliknet med tilsvarende personer i den øvrige befolkningen. Det kan være fordi dette ofte er innvandrere som kommer til landet for utdanning eller arbeid, og som derfor kan tenkes å være en i utgangspunktet ressurssterk gruppe.
Øker med botid
Selv om risikoen for død er lav for innvandrere, blir dødeligheten høyere desto lenger man bor i landet.
– Men dødeligheten øker med økt botid, og etter rundt 25 år i Norge er den tilsvarende som for personer uten innvandrerbakgrunn. Dette kan tyde på at det er de friskeste og sunneste innvandrerne som migrerer til Norge i utgangspunktet.
Helseatferd endres også desto lenger man oppholder seg i Norge.
– Samtidig tyder dette på at innvandreres helse og helseatferd forringes etter at de kommer til Norge.
